Bevegelser i huset! Ryggsekker! Poser! Turklær. Akira skjønner at noe er på gang, men følger bare vaktsomt med og ligger/sitter bare helt rolig. Opplasting i bil. Akira setter seg bak bilen i garasjen og venter på å få klarsignalet på å hoppe inn i buret. “Hopp” og hun spretter som et lyn inn i buret, nesten så hun holder på å gå igjennom bakveggen 
!
Vi drar til båthavna. Ny forflytting av “gorpia”. Akira er fortsatt litt reservert, men vi har gjort overgangen noe mildere fra kai til båt ved at vi snur båten og hun spaserer rolig ombord og legger seg på plassen sin.
Endelig inne i Øyfjord, det er fredag kveld 1.6.12 og forventning om ei nydelig helg venter oss alle. Vi tar ingen sjanser og påser at porten bak er lukket slik at ikke Akira skal gjøre samme stuntet som sist og ta sats å hoppe før båten har klappa til kai. Endelig fortøyd og Akira springer på land og inntar alle de dufter av dyr og natur som måtte finnes.
Akira hører rypesteggen kakle og stikker for å undersøke. Hun får opp steggen som kakler i vei når den letter.
Dagen etter ror vi ut på Storvannet og forsøker å få røye.
I det fine været må en også finne tid for litt kos, ikke bare vedlikeholde ting. Akira ligger der med ei interessant lukt i nesen av rein. “Den der lukta har æ kjent før, men aldri sett. Mon tru om det dukker opp noen muligheter”?
Mens vi ordner mat blir Akira borte. Hm, uvanlig at hun liksom bare blir borte og ikke kommer på tilrop eller plystring. Det naturlige er at hun har fått teften av noe og har gått mot vinden. Nede på Nesset, 500-600 meter fra hytta, ser vi henne så vidt. Hun har lagt seg i gresset og studerer reinen ca 30 meter unna. Reinen beiter fredelig der og merker ikke Akira. Hun kommer straks på nytt tilrop. Flinke Akira!
Søndag kan vi våkne til atter en nydelig dag med sol fra klar himmel. Kan det bli bedre for mennesker og dyr? Vi kan godt tenke oss å bli til i mandag morgen, men bestemmer oss allikevel for å dra hjem søndag ettermiddag.
Dette er ei fantastisk tid i nord 