“onkel” Oddvar passe mæ

Nokka er på gang det trur æ. Æ kan ikke huske at matfar har dreve på den hær måten. Onsdag ettermiddag tok han fram en slags kasse å begynte så smått å lægge klærne sine i den. Ka skjer?
Men han tar det no rolig, han støvsuge og vaske golv, æ trur ho matmor har sagt nokka om det før ho plutselig blei borte.

Heisann, dær gikk han inn på badet….æ høre…ja, æ høre at han kler på sæ turbuksa, æ må bort til badet å vente dær…

Jiiiipppiiiiiii, tur, tur, tur, tur, vi skal på tur! Men, koffer inn i bilen, kor vi skal? Ah, vi kjøre mot Hasfjordneset, dær har æ vært mange ganga før. Aha, matfar vil springe om kapp, pøh, han har ikke tjangs! Hm, å så lenge han spring. Jaja, æ får nu bare gjøre mitt eget løp, å snuse litt rundt. Æ trur at hær har det sprunge andre hunda å dæm har æ lukta å truffe før. Oi, der vil han ha mæ ut av veien å litt ut i skauen, å æ må ligge ned, ka skjer? Å dæven, dær kommer, oioioi, dær er jo DI hundan, 10 12 støkka, men dæm e no heldigvis fast i nokka. Æ må gje dæm nån knurr og bjeff for sikkerhets skyld

Åja, det e jo han Ørnulf å hundan som træne til Finnmarksløpet. Ka e d han spør matfar om; om æ e snill mot menneska? Herrgud mann, skjærp dæ!
OK, dær fær dæm videre, æ har løst å springe etter, men matfar hold mæ jo, æ må bjeffe masse…, endelig e æ laus, men han sier æ ikke får lov å springe etter. Greit, æ har skjønt poenget. Vi fær no samme veien som dæm, lukte mmmm. Hei no snur vi jo, vi e jo nesten fremme hos di dærre trækkhundan. Æ trur matfar e litt sliten etter en halvtimes jægermarsj. Ja, ja, vi skal jo tilbake også!

Hjemme igjen. Vann vann vann, må ha vann. Heldivis skjønte han det. Å der fortsette han å hive klær i den der kassa. Det e jo seint no, æ vil lægge mæ. Endelig e han færdig på badet, å dær slukke han lysan, yess, no skal vi sove, men først må æ ut en liten tur.

Æ sætt mæ hær ved soveromsdøra, han må skjønne at æ vil inn dit…Yess, æ får lov. Det e så godt å ligge på sauskinnet ved sænga. Åsså så behagelig temperatur. Æ må lukte litt på matfar, åsså stryk han mæ mellom øyan, det e så godt.

Ka svarten, dær ringe klokka hannes. D e jo tidligere enn vanlig. Æ trur, æ trur, æ trur han skal fære nån plassa uten mæ? Uuuuææææ! Åsså slæpp han mæ ut i hundegården, men han går inn i tørkeskapet…jaaaaa, æ får tørrfisk til frokost. Æ stikk inn i huset mitt, æ bruke å få den dær. Yesssss, for en frokost, nam, nam.
Dær fær han, æ høre bilen kjøre. Jaja, æ får no kose mæ med tørrfisken.

No har æ vært hær aleina veldig længe. Å dær kommer nån…ja, d e han onkel Oddvar. Aha, no skjønne æ.
Han skal passe mæ mens matmor å matfar e ute å reise. Tru om han har han Shasha med? Kan ikke se eller lukte han.
Ja, ja, det blir nok bra likevel.