Når klokka blir sånn 7 – 8 på kvelden, stiger Akiras forventninger mht tur. Hun ble heller ikke skuffet i kveld.
Turen ble lagt i område med lite/ingen trafikk, ut mot Hasfjordneset med matmor i føringa. På tur blir det stort sett alltid trent på ett eller annet. Slik ble det nå også.
Her trenes lineføring ved fot. Det kan holde hardt med fotografen som “hare”.
Vi har også trent på “dekk” i fart og gått 15-20 skritt fra henne. Venta ca 1 minutt, gått tilbake 2 skritt bak henne, venta, gått opp på siden, gitt kommando “sitt opp”. Hun behersker dette rimelig bra. Det spørs imidlertid med andre hunder tilstede 
!
De “spøkelsene” hun ser på høylys dag synes å avta. Hun begynner å få erfaring med dem. Interessen for fremmede mennesker som går forbi på veien synes også å avta.
I dag da matfar var ute å fresa snø, satt hun bare rolig å studerte de som gikk forbi. Hun hadde ikke fått noen “bli” kommando!
Hun er imidlertid vaktsom når det kommer fremmede inn. Da kommer det lave bjeff. Vi forsøker å “tøyle” henne når fremmede kommer inn. Hun har veldig lyst til å hilse først, men det ønsker vi ikke. Vi ønsker heller ikke at hun skal hoppe opp for å hilse. Derfor skal hennes plass være sittende ved foten under hilse prosessen.
Akira, en hærlig hund!
