Morsomme, kloke Akira

Så bar det avgårde til hytta igjen. Akira trives veldig godt der kan det se ut som. Prikken over I-en har nok vært å ha en hundekompis, men greit nok alene også. Spesielt når en kan spane på en og anna rein som har blitt igjen etter flyttinga.

Vi legger merke til at det er reinspor i nærheten. Ved de samme sporan, kan vi også se avtrykk av hund og vi antar at Akira har vært å hilst på reinan når hun har vært ute i mørket alene. Nåvell, sannsynligvis ingen skade skjedd.

På turer som vi har vært på, kan vi tydelig se at Akira værer noe, sannsynligvis rypelukt, og hun saumfarer buskene, men ingen flaksende ryper.
Hun har begynt å gi ganske klare meldinger ho Akira. En tidlig ettermiddag reiser hun seg opp fra plassen sin og kommer til meg, plasserer begge labbene på låret mitt, stirrer meg intenst i øyan og avgir et kort “voff”. Æ spør om ho har lyst på mat. Ho går ned fra låran mine og tasser bort til kjøleskapet. Joda, meldinga var klar nok den smiley
Høyre fremlabb er blitt bra. Hun har ingen plager. Stingan tok ho delvis sjøl, resten ble klipt vekk av oss.

Ei flott helg hvor ski og truger har blitt tatt i bruk. Søndagen er det skara og da går vi uten ski i området. Litt trening har det også blitt.