I dag 27.9.2014 er Akira 3 år. 3 fantastiske år har det blitt.

Akira har gitt oss så utrolig mye, la det være sagt med en gang. Hun er født i 2011 hos Kennel Rottenhaller i Alta, men historia begynner egentlig minst 2 år før det.

Det å anskaffe seg en hund, ja, en schæferhund, er ikke en plutselig innskytelse. Det krever en nøye overveielse, både for og imot. En må mentalt forberede seg for et liv med en hund i minst 10 år frem i tid. Det var det vi gjorde minst 2 år før hun ble født. Vi hadde god kontakt med Kennel Rottenhaller som gjerne ønsket at vi skulle kjøpe valp der. Det skjedde i oktober 2011 og Akira ble hentet til Hasvik 19.12.11.

Det har vært veldig morro og interessant å se den utviklinga som Akira har hatt. Sett alle stadiene som hun hittil har gjennomgått. Hun er blitt klokere, mye klokere og det skulle blot bare mangle. Hun har fått opplæring, hun har fått erfaringer. Hun er veldig knyttet til flokken sin. Splittes flokken, så gjør hun sitt beste for å samle den igjen. Øyekontakt er et must!

Hun trives veldig godt sammen med barn, hun er tålmodig og aksepterer barns “uventede” gjøren og laden. Hun er også svært vaktsom. Vi tror det er et “flokkbeskyttelsesinstinkt” som er sterkt. Mennesker hun ikke har truffet før, blir gransket med skepsis. En skepsis som godt kan gi utslag i ståpels, lavt hode, høy hale og knurring. Mennesker som blir utsatt for dette, vil “automatisk” føle frykt. Når det er sagt, så har Akira ALDRI angrepet noen eller løfta på leppene.
Denne skepsisen opplevde jeg faktisk på jakt i år. Jeg ble veldig overrasket over Akiras “oppførsel” og har mao aldri opplevd det tidligere. Etter noen timer på jakt treffer vi 2 andre jegere. De hadde skutt noen ryper og campet i en gamme. Disse 2 var østlendinger og det skulle ikke være noen grunn for Akira å vise slik aggressiv adferd selv om de var østlendingersmiley. Det gikk faktisk flere minutter før hun falt til ro og jeg undres over hennes atferd nettopp i denne jaktsituasjonen.

Jaktsituasjon ja, hun er blitt en kløpper å finne ryper. Det vises jo også når vi trener spor at nesen hennes er av absolutt fineste sort.
Hun er en absolutt ener å ha med seg på turer og det er jo en av grunnene til at en slik hund ble anskaffet i 2011. Når en pauser, så pauser hun også. Når vi går er hun aldri langt unna. Oppdages andre dyr, rein f.eks., så studerer hun dem med nysgjerrighet og er lett å kontrollere. Vi har også opplevd konfrontasjoner med sauer. I et tilfelle var hun løs langs landevei, hun oppdager sau før jeg gjorde det. I hennes nysgjerrighet springer hun mot sauene, men stopper umiddelbart på NEI- kommando. Hester har hun stor respekt for.

Vi må kunne si at vi trener hver dag, men noen “fornyelser” har det ikke blitt dette året annet enn at vi har lært henne å korrigere sin sittestilling ved fot.

Hun skulle ha deltatt på utstilling i Kvalsund i mai. På grunn av veeeldig tynn pels, avstod vi fra denne utstillinga. 4. oktober skal vi imidlertid delta på utstilling i Harstad. Der vil vi møte 3-4 andre fra familien Rottenhaller. Vi gleder oss. Vi var der i 2013 og fikk et veldig respektabelt resultat. Spennende blir det i alle fall!
Vi har også fått leid/lånt oss en bobil hos Ellen Henriksen i Hasvik til denne utstillinga, så det blir mindre stress ift hotell mv. Hjertelig takk Ellen for din store tillit og gavmildhet.

Til jul blir Akiras første flytur. Det blir spennende å se hvordan hun takler det. Flybur har vi fått låne hos “familien Rottenhaller”. Takk til Kennel Rottenhaller v/Gry og Henning for det.

Til slutt er det bare en ting å si: Akira av Rottenhaller gir oss utrolig mye. Hun er blitt en skikkelig god hund for oss. Hun er på alle måter blitt en slik hund vi ønsket hun skulle bli.

En får den hunden man fortjener!