Category: Akiras 2 års periode

I dag 27.9.2014 er Akira 3 år. 3 fantastiske år har det blitt.

Akira har gitt oss så utrolig mye, la det være sagt med en gang. Hun er født i 2011 hos Kennel Rottenhaller i Alta, men historia begynner egentlig minst 2 år før det.

Det å anskaffe seg en hund, ja, en schæferhund, er ikke en plutselig innskytelse. Det krever en nøye overveielse, både for og imot. En må mentalt forberede seg for et liv med en hund i minst 10 år frem i tid. Det var det vi gjorde minst 2 år før hun ble født. Vi hadde god kontakt med Kennel Rottenhaller som gjerne ønsket at vi skulle kjøpe valp der. Det skjedde i oktober 2011 og Akira ble hentet til Hasvik 19.12.11.

Det har vært veldig morro og interessant å se den utviklinga som Akira har hatt. Sett alle stadiene som hun hittil har gjennomgått. Hun er blitt klokere, mye klokere og det skulle blot bare mangle. Hun har fått opplæring, hun har fått erfaringer. Hun er veldig knyttet til flokken sin. Splittes flokken, så gjør hun sitt beste for å samle den igjen. Øyekontakt er et must!

Hun trives veldig godt sammen med barn, hun er tålmodig og aksepterer barns “uventede” gjøren og laden. Hun er også svært vaktsom. Vi tror det er et “flokkbeskyttelsesinstinkt” som er sterkt. Mennesker hun ikke har truffet før, blir gransket med skepsis. En skepsis som godt kan gi utslag i ståpels, lavt hode, høy hale og knurring. Mennesker som blir utsatt for dette, vil “automatisk” føle frykt. Når det er sagt, så har Akira ALDRI angrepet noen eller løfta på leppene.
Denne skepsisen opplevde jeg faktisk på jakt i år. Jeg ble veldig overrasket over Akiras “oppførsel” og har mao aldri opplevd det tidligere. Etter noen timer på jakt treffer vi 2 andre jegere. De hadde skutt noen ryper og campet i en gamme. Disse 2 var østlendinger og det skulle ikke være noen grunn for Akira å vise slik aggressiv adferd selv om de var østlendinger. Det gikk faktisk flere minutter før hun falt til ro og jeg undres over hennes atferd nettopp i denne jaktsituasjonen.

Jaktsituasjon ja, hun er blitt en kløpper å finne ryper. Det vises jo også når vi trener spor at nesen hennes er av absolutt fineste sort.
Hun er en absolutt ener å ha med seg på turer og det er jo en av grunnene til at en slik hund ble anskaffet i 2011. Når en pauser, så pauser hun også. Når vi går er hun aldri langt unna. Oppdages andre dyr, rein f.eks., så studerer hun dem med nysgjerrighet og er lett å kontrollere. Vi har også opplevd konfrontasjoner med sauer. I et tilfelle var hun løs langs landevei, hun oppdager sau før jeg gjorde det. I hennes nysgjerrighet springer hun mot sauene, men stopper umiddelbart på NEI- kommando. Hester har hun stor respekt for.

Vi må kunne si at vi trener hver dag, men noen “fornyelser” har det ikke blitt dette året annet enn at vi har lært henne å korrigere sin sittestilling ved fot.

Hun skulle ha deltatt på utstilling i Kvalsund i mai. På grunn av veeeldig tynn pels, avstod vi fra denne utstillinga. 4. oktober skal vi imidlertid delta på utstilling i Harstad. Der vil vi møte 3-4 andre fra familien Rottenhaller. Vi gleder oss. Vi var der i 2013 og fikk et veldig respektabelt resultat. Spennende blir det i alle fall!
Vi har også fått leid/lånt oss en bobil hos Ellen Henriksen i Hasvik til denne utstillinga, så det blir mindre stress ift hotell mv. Hjertelig takk Ellen for din store tillit og gavmildhet.

Til jul blir Akiras første flytur. Det blir spennende å se hvordan hun takler det. Flybur har vi fått låne hos “familien Rottenhaller”. Takk til Kennel Rottenhaller v/Gry og Henning for det.

Til slutt er det bare en ting å si: Akira av Rottenhaller gir oss utrolig mye. Hun er blitt en skikkelig god hund for oss. Hun er på alle måter blitt en slik hund vi ønsket hun skulle bli.

En får den hunden man fortjener!

Så var det på`n igjen. Knapt nok ferdig med røyting, så begynte vi å se visse antydninger til løpetid. 14.6. var det også mye sleiking på et visst sted og tydelige blod dropper synlige.

Vel, da gikk også NKK- utstillinga i Tromsø fløyten, men det byr seg nok flere muligheter.

Over er et bilde av “Prinsessa av Sørøya” fra fisketuren til Hasfjordvannet i går kveld. Ikke en spesiell varm og tørr fornøyelse da temperaturen var ca 6 grC og luftfuktigheta nærmere 100% til tider. Vi fikk imidlertid fiska litt, som jo også var litt av hensikten med turen, og vi fikk kokt han “Kaffelars”. Det hører også med til historien at alle fikk kompensert noe av kaloriforbruket.

En flott dag. Dagen i dag 30. april 2014. Bryllupsdag. 20 år. Lenge. Må på en måte feires. Den forutseende frua i huset hadde bestilt billetter til Violet Road konsert i Tromsø. Da må en jo bare dit, med hunden i huset!

Hunden i huset, Akira av Rottenhaller, trives bra i båt. Også gikk turen til Tromsø helt bra. Været var topp det.

Vel, i og med at det var bryllupsdag, så måtte det jo bli en bedre middag før konserten. Akira ble lagt igjen ombord. På dekk bak kalesjer i trygg forvissning om at der skulle hun bli. Hun fikk til og med kommandoen BLI!

En bedre middag på Emmas Drømmekjøkken. Observerer en schæferhund ved domkirka. Ligner på Akira, men ser også at det er en person i nærheten av henne. Men så stikker schæferhunden avgårde i retning av restauranten. Springer ned og plystrer på henne, ser henne ikke, men ingen Akira. Antar da at det IKKE kan være Akira og går tilbake til vår utsøkte middag.

Ferdig på Emmas Drømmekjøkken, så går vi på Violet Road konsert som planlagt. Konserten var veldig bra så lenge den varte, helt til Politiet ringte om at de hadde en schæfertispe som vi var eier av. De hadde nemlig kontaktet Dyrebeskyttelsen og de hadde avlest chippen i nakken på henne.

Å for en gjensynsglede når tøtta ble henta utenfor hos Politiet. Å for noen hyggelige mennesker som hadde hanka ho inn.
Dette har skjedd oss før med vår han schæfer for leeenge siden.
Vel”forankra” i båten gikk turen tilbake til konserten. Da denne var slutt hadde tøtta på nytt brutt seg ut, men denne gangen satt ho fast i båndet. Resultat var 1(en) stk ødelagt glidelås i kalesjen og en hund som bjeffer noe inn i granskauen når hun får teften av oss.

No er ho helt utslitt etter alle strabaser. Her er et bilde av ho etter andre “utbrudd”!

Akira er nå blitt vel 2,5 år. Dame med andre ord.
Turer har det blitt rimelig rikelig av de siste månedene , men dessverre ikke så veldig mye trening.

Det kan nok være mange årsaker til det. En av dem kan være at det ikke er miljø for slikt i Hasvik. Man får den hunden man vil ha, på en måte. Atter en gang må sies at Akira er den “perfekte” hund for oss.

En får imidlertid litt dårlig samvittighet når en ser hvordan miljøet i Alta hundeklubb jobber med sine hunder. Vel, vel, det går mot vår, sola kommer høyere og høyere på himmelen og motivasjon til å trene ute stiger tilsvarende.

Her om dagen var vi på en skitur. På kanskje 100 m fikk hun ferten av rype i omtrent vindstille vær. Joda, god nese har hun og vil vi i fremtida forsøke å utnytte.

God påske!

Det er ei stund siden vi har gjort noen refleksjoner her på
Akira- bloggen, men bedre sent enn aldri.
Ikke har vi vært lat heller da det har vært bra med hendelser.

Det nye året begynte med siste rest av løpetida. Hun blør en del i deler av løpetida slik at
vi må bruke truse innendørs. Beilere
utfor døra har det også vært, men «Hr Bård» har denne gang bare klart seg med
dufta oppe i Storgata. Det har
tydeligvis gått utover matlysta har vi hørt.

Masse tura har det blitt.
Omtrent hver eneste dag har hun fått sin dose med tur og eller treninger
i en eller annen form. Siste måned har
vi terpa en del på riktig sittestilling ved fot og at hun selv skal korrigere
den. Vi har også kjøpt inn kjegler. Neste «prosjekt» blir derfor «ruta». Det tror vi skal bli enkelt å lære henne da
hun behersker «potetarget» veldig bra.
Det skal bli en spennende øvelse.

Har nevnt tidligere at hun så ut som en sjakal i
røyteperioden i november. Pelsen hennes
nå er blitt helt fantastisk. Det glinser
av henne. Hun er blitt kraftigere, gått
litt opp i vekt og veier nå ca 30 kg.
Sånn liker matfar henne, mens matmor bruker tilnavnet
«tjukkaballafeita». Har du hørt slik
snakk om en prinsesse! Når en kjenner på
kroppen hennes så kjennes hun velproporsjonert ut.

Denne helga har vi vært på hytta. Med det mildværet som periodevis har vært,
samt lite nedbør, er ski ikke et alternativ å bruke. På fotan, med skikkelige brodder, er tingen å
bruke i terrenget nå for tida. En januar
og hittil i februar, så å si nedbørs fri. I dag på isen, med stiv kuling
innover Øyfjord, var Akira med ny friserte klør som «Bambi on ice».
Med vind fra siden klarte ikke Akira krysse isen, så vi måtte søke ei
alternativ rute der Akira fikk feste.

Ei «forskjøvet» helg har vært godt for «hytte og
båtabstinensen).

Nyttårsaften, midnatt og raketter. Noen hunder er engstelige for smellene og lysspillene på himmelen. Noen hunder tar skade av det hvis en ikke håndterer situasjonen rett. Å være rett i “kampsonen” er nok ikke å foretrekke, uansett hund. En hysterisk “flokkleder” vil smitte over på hunden og du får en hund deretter.
I 2300- tida på nyttårsaften kledde vi på oss turklær, lasta opp ryggsekken med ved, varme klær, gløgg og litt “lysartikler” og, selvfølgelig, Akira. Turen gikk opp til Batteriet. Derfra kunne vi med god utsikt observere rakettene og smellene fra Hasvik. Selv sendte vi opp litt lys og noen få smell.

Smellene vet vi av erfaring at det bryr ikke Akira seg om. Hun ble også holdt på god avstand fra lysene og “ulene” som vi hadde med. Det hører også med til historien at bålet fungerte fint i le for vinden og gløggen smakte godt.

Akira med familie ønsker alle et riktig godt nytt år!

Da var jula her igjen, med alt som det har med seg!
Akira har for 3-4 uker siden lagt bak seg en røyteperiode. Etter den så ho litt skrapa ut og ligna mer på en sjakal enn en schæfer . Det meste av pels er nå heldigvis kommet tilbake og hun begynner å anta sin vanlige form.

Vi har noen uker begynt å se tegn på at hun begynner å få løpetid. I går begynte hun også å blø, så da var det på med trusa! Så får vi håpe at han- hundene rundt omkring ikke blir altfor spinnville i jula. Spesielt nevnes den relativt godt voksne og kåte “Bård” et stykke opp i Storgata. Ha no en fredelig jul Bård m/famile !

I går kom “storebror” hjem og det ble en ellevill gjensynsglede. Søndag kommer også “storesøster” hjem og tenker at vi får nok en reprise på den scenen.

Juledusjen har hun også fått tatt. Denne gangen gikk hun frivillig inn i dusjen. Hun liker seg ikke, men protesterer ikke høylydt i alle fall.

Ny-dusja og føna ligger Akira og “tar seg igjen” etter prøvelsene.

19. desember hadde vi hatt Akira i hus i 2 år. Det har vært en berikelse å ha henne i huset i de her 2 årene. Poenget må være at det må være engasjerende og ha “et poeng” å ha hund.

Så får vi håpe at været i jule og nyttårshelga blir slik at det ikke blir altfor “utfordrende” å stikke nasen utfor døra!

Vil med dette ønske alle vår hundevenner en riktig god jul og et godt nytt år.

…..å så tok dem å reiste fra mæ! Igjen!…for å varme den bleike pelsen sin! Nesten 2 uker, men æ hadde en veldig god erstatning i “onkel Oddvar” Han passa på mæ, han gikk tura med mæ og vi hadde det veldig fint vi toan. Men æ har mista så mye av den fine pelsen min og han onkel Oddvar synes æ ligne en sjakal. Huff, for ei sammenligning!

“Foreldran” mine synes også æ ser litt pjuskat ut med så lite pels, men æ kjenne at det holder på å veks ut ny for æ klør mæ så inn i granskauen mye.

I kveld har æ å “fattern” vært å gått/småsprunge en flott tur.
Se på mæ, æ e jo faktisk pjuskat. Den flotte halen min er bare halvparten i omkrets av den va for bare 1 måned siden.

Turen i kveld gikk halvveis til Hasfjord. Det blåste og fauk litt i flekkan, men det gjorde ikke nokka. Åsså fikk vi no trent litt også på nokka av det æ kan fra før. Æ har en liten misstanke om at de der “foreldran” mine planlegg å ska lære mæ nokka nytt. Vi prøve nån ting, bl.a sånn bakpartskontroll, men æ forstår liksom ikke helt…

Vel, vel, æ skal nok få det til og mer en det også!