Et lite hjertesukk

En blir igrunnen ganske så fascinert av et dyr, en hund som er
menneskets beste venn. Dette dyret, bedre kjent som Akira av Rottenhaller, har
vært hos oss i snart 6 år. Du verden for en berikelse.

Greia er at hun har
OSS og vi har mange. Jeg er rimelig sikker på at hun ville forsvare oss i en kritisk situasjon. Ved å lese litt, ja bare litt, om hunde psykologi, så får en mye forståelse om hunden og dens egenskaper. Ikke minst hva den KAN gi tilbake. Denne tøtta har gitt så enormt mye.

Hun har ALDRI vist aggressive tendenser. I familien har hun funnet sin plass. Hun kjenner sin flokk. Det er igrunnen svært merkelig, men deler av flokken som bare noen ganger i året er tilstede, disse er hun SÅ begeistret for. Rart!

Jeg gruer meg til den dagen hun forlater oss. Det er opplevd før, men denne tøtta har betydd så utrolig mye mer.

Er nok spesielt for schæferhunden, men hun forlater oss aldri. Hun passer på og registrerer hver minste bevegelse i og utenfor huset og hva vi måtte finne på å kle på oss. Tidsaspektet har hun også i hodet; det være seg båttur til hytta, mat, ja det meste senser hun.

Hun er glad i mennesker og barn. Mange kan oppfatte henne som skummel, men hun vil bare sjekke ut og gjøre seg “dus” med mennesker.

Den sist ankomne i familien i 2014 har hun også registrert og passer på. Etter mitt syn må det skje en visuell bekreftelse på dette. Hvorfor beskytter hunden sist ankomne når hun selv er eldre i flokken?

Takk Gry og Henning for at motivasjon i 2011 ble etablert. Utfordringer er det med å ha hund, men du verden for en berikelse det er! Denne tøtta har overgått alle forventninger!

Knekt ulveklo mm

Etter tur med matmor på fredagskvelden, på full fart inn i hagen, treffer Akira noe og hun hyler noe aldeles forferdelig, lenge….
Vi kunne ikke se noen skader der og da.
Lørdag drar vi på hytta. På tur opp til hytta, skjer et nesten lignende hyl fra Akira. Undersøker henne og det viser seg at ulvekloa på høyre labb er knekt omtrent helt ved rota. Den bar henger og dingler. I tillegg har hun et sår i pelsen på innsiden av klofestet.


Hun blør litt og vi legger på en bandasje. Hun har smerter når vi berører poten/benet, og det går med mye godsnakk og godbiter før vi får lagt på bandasjen.

Ved skifte av bandasjen i dag, detter kloa helt av og vi kan se kjøttet i kloa fremstå.

I kveld har vi også snakka med Alta Dyreklinikk og oversendt bilde. Hun har fortsatt smerter når poten/beinet berøres, men med veldig forsiktighet får vi fjerna bandasjen og hun går nå uten etter råd fra veterinær. Veterinær er etter forklaringer fra oss noe usikker på om vi trenger å komme, men for sikkerhets skyld drar vi no innover til Alta slik at vi kan være trygge på at det vil bli bra.

Etter hvile halter hun litt, men tilsynelatende har hun det etter forholdende bra.

Akira på Kvaløya

Prinsessa fra Sørøya har vært på bytur. Det skulle egentlig bli en tur fra Akkarfjord til Kjøttvikvarden, men planene måtte endres på grunn av noen tekniske utfordringer.

Vi fikk imidlertid sett Hammerfest fra en annen vinkel, plasser på Kvaløya hvor vi aldri har vært før.

Her er et bilde fra Salen:

Turen gikk så videre innover øya langs fine tur veier og stier. En flott tur i hærlig temperatur.

Før turen starta fikk Akira “lest lokalavisa” i Hammerfest og fått mange andre inntrykk i bybildet. Tøtta tar imidlertid ting med knusende ro:

Her er hun helt avslappa før vi starter på turen. Folk og biler drar forbi uten at hun bryr seg. I et annet tilfelle utfor en kiosk støter vi på en hysterisk liten hannhund. Hun bare ser på denne og legger seg pent ned på kommando. Men hun skvetter mye og det er tydelig at dagene for mottakelighet nærmer seg. Disse antas å være ca 7.-11. juli.

På turen fikk hun også teften av og visuell kontakt med rein uten at det ble noe dramatikk av det.

En flott tur, som ble litt kortere enn planlagt.

Tur i tåka

Egentlig så var været bra i går, litt småyr og tåke tykk som graut, men nesten vindstille.

St. Hans går over i historien som “ikke feiret” i 2013″ på grunn av “bare” 13 grC og tåke/yr.

Imidlertid veldig bra vær å gå tur i. Her noen bilder fra turen:

Meltefjord 1. pinsedag

Båtløsta tok litt overhånd. Båt abstinens kan vi kalle det for! Vel, vel, da får vi sjøsette lillebåten, pakke i sekkene og dra.

På kaia hoppar Akira rett ombord, for deretter å hoppe på land og ei lita stund etterpå, ombord igjen.

Turen i dag går til Meltefjord hvor vi også planlegger å grille middag.

Vi går opp til Meltefjordvannet, ikke spesielt langt fra sjøen. Været er bra, men ingen sol. Og så er det “noen” som får litt sjokolade abstinens. Jaggu finner ikke denne “noen” en gjenglemt sjokolade i sekken:

Akira ser no bare sånn passelig interessert ut i matmoras gledeshyl over en stakkarslig sjokolade smiley

I tillegg til sjokolade, så inntas grillede biffer og grønnsaker på spyd med hjemmelaget dressing til. Akira får tørrfisk. Noe av tørrfisken graver hun ned til en “senere” anledning.

Meltefjordvannet er fortsatt på det meste islagt, men noen uker til og en kan nok fiske her.

En flott tur.

Kveldstur i nydelige mai

Mai er ei fantastisk tid! Sånn er det bare. Etter en mørk og vindfull vinter, begynner “livet” sakte men sikkert å tine opp. Sola i begynnelsen av mai går nesten ikke ned og det kribler i dyr og mennesker!smiley

Det å fange naturen på bilder i det lyset som er disse kveldene om våren, er bare hærlig og det er hærlig å være en del av den. Jeg er sikker på at det kribler i Akira også. I alle fall tolker jeg hennes adferd slik. Her er bilder fra vår fine kveldstur 2. mai 2013:


Andotten ved Sørvær.


Akira har teften av og visuell kontakt med rein. Matfar godprater med Prinsessa og holder hennes fokus.


Et artig bilde ved Svartbergan som jeg bare måtte fange. Et hundehode, kanskje schæfer?


Knotten. I bakgrunnen øya Silda i Loppa kommune.

Fin kvelds- og treningstur

Når klokka blir sånn 7 – 8 på kvelden, stiger Akiras forventninger mht tur. Hun ble heller ikke skuffet i kveld.

Turen ble lagt i område med lite/ingen trafikk, ut mot Hasfjordneset med matmor i føringa. På tur blir det stort sett alltid trent på ett eller annet. Slik ble det nå også.

Her trenes lineføring ved fot. Det kan holde hardt med fotografen som “hare”.
Vi har også trent på “dekk” i fart og gått 15-20 skritt fra henne. Venta ca 1 minutt, gått tilbake 2 skritt bak henne, venta, gått opp på siden, gitt kommando “sitt opp”. Hun behersker dette rimelig bra. Det spørs imidlertid med andre hunder tilstede smiley!

De “spøkelsene” hun ser på høylys dag synes å avta. Hun begynner å få erfaring med dem. Interessen for fremmede mennesker som går forbi på veien synes også å avta.
I dag da matfar var ute å fresa snø, satt hun bare rolig å studerte de som gikk forbi. Hun hadde ikke fått noen “bli” kommando!

Hun er imidlertid vaktsom når det kommer fremmede inn. Da kommer det lave bjeff. Vi forsøker å “tøyle” henne når fremmede kommer inn. Hun har veldig lyst til å hilse først, men det ønsker vi ikke. Vi ønsker heller ikke at hun skal hoppe opp for å hilse. Derfor skal hennes plass være sittende ved foten under hilse prosessen.

Akira, en hærlig hund!smiley

Hyttetur og løpetid

Da fant vi ut at det var dags for å avlegge hytta et besøk, det første i år. Søndag morgen var været utmerket på kysten og det var bare å laste opp mat, ting og tang og, ikke minst en Akira som ser ut til å være på finalen med løpetida.

Akira “slo på” jaktmodus omtrent med det samme ho ble satt på land. Snø er det ikke mye av og det er helt greit å gå i området på fotan.

Det er fint å registrere at Akira er blitt særdeles fortrolig med båt, selv en liten gummibåt hopper ho gladelig opp i uten å “tenke seg om”!

Mandagen på formiddagen dro vi hjem etter en litt sein frokost.