Jakttur

Flott vær, en utrettelig og god turkompis, flott natur, gode venner, ikke rart man har sett frem til rypejakta. Fra 13. til 16.9. har vi tilbakelagt et 10- talls kilometer i kratt og på fjell.

Dessverre er det lite ryper, men der vi har funne ryper, skal faktisk Akira ha kredit for å ha hørt/lukta dem. Uten henne ville nok rypene ha klart å trykka så pass at matfar har gått rett forbi !

Skuddene som har vært avfyrt har overhodet ikke påvirka Akira, noe som forøvrig heller ikke var venta. At det ikke detter ned noen ryper handler nok mer om matfars skyteferdigheter…

I forhold til en fuglehund, holder Akira seg i umiddelbar nærhet. Dvs stort sett ikke lengre unna foran enn 20 meter og med minimale utslag til sidene. Når matfar stopper opp, stopper også Akira og mer eller mindre setter seg ved foten. Hun må trigges for å gå inn i krattene. I pauser kommer hun å slår seg ned mellom beina på en og det er jo skikkelig koselig .

Her er et knippe bilder fra områder vi har gått i. En hærlig Akira i en flott natur.