Rypejakt i Øyfjord

Da har Akira tilbakelagt sin lengste tur sammenhengende på en dag(lørdag). Turen var sammen med Matmor og Linda og gikk fra Sluskefjellet kl 1000 og de var fremme i Øyfjord kl 1710. Å ho var forsatt full av krutt ved ankomst. Akira fant ryper, men det var ingen som ble med ned til Øyfjord smiley

I dag var vi på jakt i området. Overraskende nok(var ikke forventet) fant hun ryper som ble tatt opp på relativt kort hold. Hun markerte tydelig med høy hale og høyt hode at her var det noe interessant. Matfar fikk rikelig tid til forberedelser. Det flaksa opp 8-10 ryper og en av dem datt.

Dette var god lærdom for Akira som kunne få skikkelig nærkontakt med rypelukta. smiley Ho kunne sikkert ha spist den opp hvis matfar ikke hadde stoppa ho.

Vel hjemme ble rypa hengt opp i tørkeskapet og skal henge slik i 40 døgngrader. Tørkeskapet må Akira passere på sin vei til hundegården. Hun ble observert sittende foran tørkeskapet med lengsel i blikket; “tenk, den der rypa er egentlig min”!

Akira 1 år i dag

Gratulerer med dagen Akira! Gratulerer også til dine søsken A-Grimm, Asha og Axo.

I løpet av det året som er gått har Akira blitt en prektig unghund. I en periode var vi litt frustrerte over at Akira “kunne finne på” å være mer interessert i andre mennesker og reagerte ikke på sitt navn. Men med litt endring i strategi er dette ikke lengre noe nevneverdig problem.

Nå kan hun godt finne på bjeffe og reise bust til mennesker, noe vi tolker som; “herregud, hvem/hva er det der”? Det er i grunnen mye hun oppfatter som ” herregud, hvem/hva er det der”- greier smiley!

Men straks ho har fått lukta på mennesket, så blir ho litt “flau” over sin egen tåpelighet og vet ikke hva godt ho skal gjøre for å kompensere…

Generell lydighet sitter bra, men vi bør jo komme oss litt videre. “Tante Trude” sa så impulsivt her om dagen; “herregud kor lydig ho er”! Det må imidlertid sies at ho ikke vet eller har så veldig mye peiling akkurat. Det gjelder nok også de fleste som vi treffer på vår vei og kommer med likelydende kommentarer, men artig er det no likevel å høre smiley.

I dag til middag ble servert rå kyllingfilet og blodpølse og det tenker jeg var gode greier. Etter det blei det en 1,5 times tur med hodelykt oppe i Korsvikdalen og til båthavna. I morgen skal Akira, Matmor og Linda gå fra Sluskefjellet og til hytta i Øyfjord. Det blir nok en marsj på 5-7 timer. Matfar og “Onkel Oddvar” skal gå med båt og være velkomst komité.

Jakttur

Flott vær, en utrettelig og god turkompis, flott natur, gode venner, ikke rart man har sett frem til rypejakta. Fra 13. til 16.9. har vi tilbakelagt et 10- talls kilometer i kratt og på fjell.

Dessverre er det lite ryper, men der vi har funne ryper, skal faktisk Akira ha kredit for å ha hørt/lukta dem. Uten henne ville nok rypene ha klart å trykka så pass at matfar har gått rett forbi smiley!

Skuddene som har vært avfyrt har overhodet ikke påvirka Akira, noe som forøvrig heller ikke var venta. At det ikke detter ned noen ryper handler nok mer om matfars skyteferdigheter…

I forhold til en fuglehund, holder Akira seg i umiddelbar nærhet. Dvs stort sett ikke lengre unna foran enn 20 meter og med minimale utslag til sidene. Når matfar stopper opp, stopper også Akira og mer eller mindre setter seg ved foten. Hun må trigges for å gå inn i krattene. I pauser kommer hun å slår seg ned mellom beina på en og det er jo skikkelig koselig smiley.

Her er et knippe bilder fra områder vi har gått i. En hærlig Akira i en flott natur.

Akira i Alta/Lerresfjord

Da har Akira vært på et lengre opphold hos sine søsken, mor Qeya og tante Bitte.

Oppholdet starta hos Kennel Rottenhaller tirsdag den 4.9. Det var fint å se at Asha og Akira fort fant tonen.
Vi er også svært takknemlige for at Akira kunne tilbringe noe tid der da resten av flokken måtte reise til Oslo i et nødvendig æren.

Oppholdet hos Kennel Rottenhaller ble avslutta 7.9. Da fikk Akira være sammen med sin bror Axo. Turen gikk til Lerresfjord og etter det vi forstår så har de 2 skikkelig fått rase fra seg.

Søndag 9.11. fikk vi tilbakelevert Akira fra Kariann Henriksen i Kviby. Gjensynet ble vilt!

Det kunne merkes på Akira at hun hadde fått fysiske utfordringer nok. Hun var veeeldig rolig i bilen på tur hjem. Mandag var hun fortsatt litt “slapp” og kan sannsynligvis komme av at hun nøs litt, hadde varm og litt rennende snute. Med det var ikke værre enn at hun hadde lyst til å leke. Var forøvrig i kontakt med veterinær som mente at jeg kunne se det litt an.

Vi takker Gry/Henning og Kariann for all bistand i vår logistikkmessige utfordring.

Hundegården

I dag var siste innspurt med hundegården. Det vil si, det gjenstår å lage en høvelig port, så er den klar. Tenker jeg lager en midlertidig en av netting, slik at vi kan ta den i bruk.

Til amatør i snekkerfaget, ble det egentlig ikke så verst. 2 meter høyt gjerde er nok nødvendig til vinteren, men må nok allikevel få ut snø fra gården.
Det gjenstår også et hundehus til “dronninga av Sørøya”, så vi får se om vi ikke får til det også i løpet av høsten.

Først av alt skal Akira til Alta å bo noen dager hos Kennel Rottenhaller. Det blir fint for henne tenker vi!

Blåbærtur til Russegrøfta

Søndag var atter en nydelig dag på Sørøya. Nærmere 20 varme grader og en blir passelig heit i knollen med siste innspurten med hundegården. Så kommer den befriende innbydelsen; Lars, skal ikke du rive dæ laus fra den der hundegården og bli med på blåbærtur?
Yess, æ e me!

Kjører opp til Risvågdalen og går rett opp forbi rødekorshytta. Hærlig!

Ikke så mye blåbær å finne, men en fin tur var det, både for to og firbeinte.

Akira finner ikke ryper denne gang, men tror hun aner lukter i krattene. Nå er det kun kort tid igjen til Akira skal testes skikkelig på rypene i Øyfjord i hård konkurranse med 2 Gordon settere. Voi, voi, hvor vi gleder oss!

Ballek og hundegård

Herlig dag i dag på solkysten. 16-17 varrrme grader og vi koser oss med ballek, oppsetting av hundegården og bygge trapp fra veranda. Det kommer til å bli veldig bra for Akira. Hun kommer totalt å få ca 60-70 m2 å boltre seg på. Det blir spennende å se om hun vil gjøre fra seg inne i gården.

Regner med at hundegården vil stå ferdig i løpet av kommende søndag eller mandag. Da gjenstår “bare” hundehuset…..

I går kveld var vi å gikk tur i øsende regnvær, men ka gjør vel det? Vi er jo “waterproof” begge to.