Akira 11 måneder

Den 27. august ble Akira 11 måneder. Dessverre var ikke matfar hjemme sammen med resten av flokken på dagen. Til frokost denne dagen ble servert utbeinet harelår og det skal visstnok ha gått ned på høykant smiley.

Flokken i Hasvik gratulerer også de andre søsknene A-Grimm, Axo og Asha med dagen.

Matfar hadde håpet å nå hjem på dagen, men det lot seg dessverre ikke gjøre. Matmor dro med fly fra Hasvik kl 1600 og bursdagsbarnet måtte ty til onkel Oddvar for å overnatte der. Det regner vi med gikk kjempegreit. Dette blei også den første “sovebortenatta” for Akira uten å ha hovedflokken tilstede.
Vi takker “onkel” Oddvar for bidraget til ei akutt løsning! Vi håper også at Akira og katta Shasha ikke omkalfatra huset for mye smiley.

Asha på besøk

Asha av Rottenhaller på besøk hos Akira av Rottenhaller. Hvilken gjensynsglede hos
søskene smiley.
Vi stod ved veien å venta på Asha og Henning. På ca 100 meter får Akira ferten av Asha og det begynner med lave knurring/bjeff, som etter hvert øker i intensitet og får tilslutt et gjenkjennende “kvin”!

Vi går en tur opp i Korsvikdalen. Ved Storvannet kan vi ikke hindre de i å drikke.

Vi går videre langs vannbakken og videre ned til nedlagt fotballbane. Derfra går vi til øverbygda og går veien ned til Sykestuveien. Turen tar knappe 1,5 time. Vi avslutter seansen med kaffe og råe kyllingklubber. Dvs, Asha sleiker bare på retten, mens Akira knasker det i seg som “sukkertøy”.

Søskene har intet imot å dele seng;

For ordens skyld, Akira bakerst. Veldig greit å se at de er søsken.

Det var hunden sin det!

Prosjekt hundegård er starta for flere uker siden. Ting tar tid, skal vite! Og imens har vi brukt mye tid på hytta så det må jo også krediteres smiley. Trappa ned fra verandaen til hundegården står straks ferdig(puh, det holder hårdt for en amatørsnekker), så det kan ikke være mange ukene til det er klart for innflytting. Noen har allerede døpt den for Guantanamo…

Sist helg var vi igjen på hytta. Før det var det litt rocka stemning i huset med matmor og Akira i hovedrollen. Her tar de seg en svingom til Dire Straits:

På tur til Øyfjord vil matmor og Akira bli satt av i Karkefjorden for å plukke multer på tur til Øyfjord. Vi avtaler henting med båt på avtalt sted etter 3 timer. Imens drar matfar ut på grunnene i Øyfjord for å dorge småsei. Fangst ble det også, så da ble middagen berga. Matmor og Akira fant 3 kg multer, ikke værst det heller.
Morsomt å registrere at Akira var “helt vill” etter kokt småsei.

Neste dag drar hele flokken på multebærtur i lokalområdet ved hytta. En 3 timers tur ga 5 kg multer.

Vi har erfart at Akira er glupsk etter kokt laks også.

Hun begynner også bli særdeles båtvant. Det er ikke lengre nødvendig med lokking for å få henne ombord. Hun bare ganske enkelt tar sats å hopper. Underveis er hun som en gallionsfigur…

Ingenting å si på været DENNE dagen, men de helt store temperaturene var det no ikke!

Ei flott uke

I forrige uke fikk vi gjennomført en litt lengre tur på fjellet. Turen var på Sørøyfjellan. I slutten av uka var vi også på hytta og fikk med oss en tur der også. Her er en liten videosnutt fra turen på Sørøyfjellan:

https://youtube.com/watch?v=Oeom0c9UoaE%3Frel%3D0

På turen hadde vi også særdeles tykk tåke. Kunne knapt se 10-15 meter foran oss. Ved vann 295 fikk Akira bekjentskap med en lemmen. Ho var mer interessert i å leke enn å “spise”….
En flott tur som gikk over 2 netter/3 dager.

På slutten av uka var vi på hytta i Øyfjord. Her er bilder med kommentarer fra denne turen:

Ca 5 m fra hytta i et buskas, lukta Akira seg frem til rypekyllinger. Vi så ikke sleve hendelsen, men vi antar at i forvirrelsen og iveren har sannsynligvis Akira tatt en når de fløy opp. Det likte vi dårlig smiley. Tror Akira heller ikke var innstilt på å drepe denne for hun ser da litt sorry ut på bildet? Akira er allerede tilgitt, men vi må nok forsøke å passe litt mer på heretter.

Ho var ikke enkel å ha ved foten med masse rypelukter i lufta. Like før dette bildet ble tatt tok ho opp en kull på 15-20 ryper. Da blei det fullstendig blokkering og ho sprang som fanden sjøl etter de rypene, men heldigvis fikk ho ikke tak i noen kyllinger, som nå er veldig godt flygedyktige.

En pust i bakken på vår vandring i Øyfjord.

Prikken over I-en på turen var at Eva klarte å få en fin ørret. På tur hjem tok Akira opp et nytt kull med ryper. “Klok av skade” måtte Akira gå mellom oss og hun var da kontrollerbar i situasjonen. Artig å legge merke til Akiras tegn når slik situasjon oppstår; hodet lavt, øran på stilk og halen veldig høyt. Vi gleder oss allerede til jakta. Trur faktisk Akira kan ha noe å bidra med.
Vi må få trent inn kommandoen “stå” bedre, slik at hun ikke springer etter rypene når hun tar dem opp smiley