Nokka er på gang det trur æ. Æ kan ikke huske at matfar har dreve på den hær måten. Onsdag ettermiddag tok han fram en slags kasse å begynte så smått å lægge klærne sine i den. Ka skjer?
Men han tar det no rolig, han støvsuge og vaske golv, æ trur ho matmor har sagt nokka om det før ho plutselig blei borte.
Heisann, dær gikk han inn på badet….æ høre…ja, æ høre at han kler på sæ turbuksa, æ må bort til badet å vente dær…
Jiiiipppiiiiiii, tur, tur, tur, tur, vi skal på tur! Men, koffer inn i bilen, kor vi skal? Ah, vi kjøre mot Hasfjordneset, dær har æ vært mange ganga før. Aha, matfar vil springe om kapp, pøh, han har ikke tjangs! Hm, å så lenge han spring. Jaja, æ får nu bare gjøre mitt eget løp, å snuse litt rundt. Æ trur at hær har det sprunge andre hunda å dæm har æ lukta å truffe før. Oi, der vil han ha mæ ut av veien å litt ut i skauen, å æ må ligge ned, ka skjer? Å dæven, dær kommer, oioioi, dær er jo DI hundan, 10 12 støkka, men dæm e no heldigvis fast i nokka. Æ må gje dæm nån knurr og bjeff for sikkerhets skyld
Åja, det e jo han Ørnulf å hundan som træne til Finnmarksløpet. Ka e d han spør matfar om; om æ e snill mot menneska? Herrgud mann, skjærp dæ!
OK, dær fær dæm videre, æ har løst å springe etter, men matfar hold mæ jo, æ må bjeffe masse…, endelig e æ laus, men han sier æ ikke får lov å springe etter. Greit, æ har skjønt poenget. Vi fær no samme veien som dæm, lukte mmmm. Hei no snur vi jo, vi e jo nesten fremme hos di dærre trækkhundan. Æ trur matfar e litt sliten etter en halvtimes jægermarsj. Ja, ja, vi skal jo tilbake også!

Hjemme igjen. Vann vann vann, må ha vann. Heldivis skjønte han det. Å der fortsette han å hive klær i den der kassa. Det e jo seint no, æ vil lægge mæ. Endelig e han færdig på badet, å dær slukke han lysan, yess, no skal vi sove, men først må æ ut en liten tur.
Æ sætt mæ hær ved soveromsdøra, han må skjønne at æ vil inn dit…Yess, æ får lov. Det e så godt å ligge på sauskinnet ved sænga. Åsså så behagelig temperatur. Æ må lukte litt på matfar, åsså stryk han mæ mellom øyan, det e så godt.
Ka svarten, dær ringe klokka hannes. D e jo tidligere enn vanlig. Æ trur, æ trur, æ trur han skal fære nån plassa uten mæ? Uuuuææææ! Åsså slæpp han mæ ut i hundegården, men han går inn i tørkeskapet…jaaaaa, æ får tørrfisk til frokost. Æ stikk inn i huset mitt, æ bruke å få den dær. Yesssss, for en frokost, nam, nam.
Dær fær han, æ høre bilen kjøre. Jaja, æ får no kose mæ med tørrfisken.
No har æ vært hær aleina veldig længe. Å dær kommer nån…ja, d e han onkel Oddvar. Aha, no skjønne æ.
Han skal passe mæ mens matmor å matfar e ute å reise. Tru om han har han Shasha med? Kan ikke se eller lukte han.
Ja, ja, det blir nok bra likevel.

; jeg klarte å kontrollere Akira fri ved foten, på tross av at andre hunder bjeffa på henne bare 10 meter unna. Som belønning fikk hun “fri” kommando og hun stakk umiddelbart bort til hunden som var i løpestreng. Sammen med den andre hunden fikk hun “dekk” kommando på avstand og hun la seg (under tvil) ned med den andre hunden tilstede. Hun reagerte umiddelbart på “kom” kommando 
.






