Et lite hjertesukk

En blir igrunnen ganske så fascinert av et dyr, en hund som er
menneskets beste venn. Dette dyret, bedre kjent som Akira av Rottenhaller, har
vært hos oss i snart 6 år. Du verden for en berikelse.

Greia er at hun har
OSS og vi har mange. Jeg er rimelig sikker på at hun ville forsvare oss i en kritisk situasjon. Ved å lese litt, ja bare litt, om hunde psykologi, så får en mye forståelse om hunden og dens egenskaper. Ikke minst hva den KAN gi tilbake. Denne tøtta har gitt så enormt mye.

Hun har ALDRI vist aggressive tendenser. I familien har hun funnet sin plass. Hun kjenner sin flokk. Det er igrunnen svært merkelig, men deler av flokken som bare noen ganger i året er tilstede, disse er hun SÅ begeistret for. Rart!

Jeg gruer meg til den dagen hun forlater oss. Det er opplevd før, men denne tøtta har betydd så utrolig mye mer.

Er nok spesielt for schæferhunden, men hun forlater oss aldri. Hun passer på og registrerer hver minste bevegelse i og utenfor huset og hva vi måtte finne på å kle på oss. Tidsaspektet har hun også i hodet; det være seg båttur til hytta, mat, ja det meste senser hun.

Hun er glad i mennesker og barn. Mange kan oppfatte henne som skummel, men hun vil bare sjekke ut og gjøre seg “dus” med mennesker.

Den sist ankomne i familien i 2014 har hun også registrert og passer på. Etter mitt syn må det skje en visuell bekreftelse på dette. Hvorfor beskytter hunden sist ankomne når hun selv er eldre i flokken?

Takk Gry og Henning for at motivasjon i 2011 ble etablert. Utfordringer er det med å ha hund, men du verden for en berikelse det er! Denne tøtta har overgått alle forventninger!