Det er ei stund siden vi har gjort noen refleksjoner her på
Akira- bloggen, men bedre sent enn aldri.
Ikke har vi vært lat heller da det har vært bra med hendelser. 
Det nye året begynte med siste rest av løpetida. Hun blør en del i deler av løpetida slik at
vi må bruke truse innendørs. Beilere
utfor døra har det også vært, men «Hr Bård» har denne gang bare klart seg med
dufta oppe i Storgata. Det har
tydeligvis gått utover matlysta har vi hørt.
Masse tura har det blitt.
Omtrent hver eneste dag har hun fått sin dose med tur og eller treninger
i en eller annen form. Siste måned har
vi terpa en del på riktig sittestilling ved fot og at hun selv skal korrigere
den. Vi har også kjøpt inn kjegler. Neste «prosjekt» blir derfor «ruta». Det tror vi skal bli enkelt å lære henne da
hun behersker «potetarget» veldig bra.
Det skal bli en spennende øvelse.
Har nevnt tidligere at hun så ut som en sjakal i
røyteperioden i november. Pelsen hennes
nå er blitt helt fantastisk. Det glinser
av henne. Hun er blitt kraftigere, gått
litt opp i vekt og veier nå ca 30 kg.
Sånn liker matfar henne, mens matmor bruker tilnavnet
«tjukkaballafeita». Har du hørt slik
snakk om en prinsesse! Når en kjenner på
kroppen hennes så kjennes hun velproporsjonert ut.
Denne helga har vi vært på hytta. Med det mildværet som periodevis har vært,
samt lite nedbør, er ski ikke et alternativ å bruke. På fotan, med skikkelige brodder, er tingen å
bruke i terrenget nå for tida. En januar
og hittil i februar, så å si nedbørs fri. I dag på isen, med stiv kuling
innover Øyfjord, var Akira med ny friserte klør som «Bambi on ice».
Med vind fra siden klarte ikke Akira krysse isen, så vi måtte søke ei
alternativ rute der Akira fikk feste.
 |
 |
 |
 |
Ei «forskjøvet» helg har vært godt for «hytte og
båtabstinensen).