I dag er Akira av Rottenhaller 4 år.

Vi vil tro at det har vært 4 flotte år for henne. I alle fall gir hun oss mye. Vi skulle gjerne ha gitt henne så mye mye mer, for hun har et enormt potensial på mange områder. Som familiehund har hun det utmerket og er perfekt i så måte. Hun sørger også for at flokken har det utmerket med henne. Hvis man kan si at en hund er jovial, ja så er hun akkurat det.

Men hun har en “bitchy” side. Andre hunder som nærmer seg flokken blir kontant avvist. Det gjør hun ikke med aggressivitet, men med mye kjeftbruk. I Havøysund i august ble hun kjent med søstra Diba. Mye kjeftbruk fra begge, men det blei etterhvert relativt rolig. Sannsynligvis ble de enig om stilletiende forsoning uten å tilkjennegi noen primadonna nykker.

For kort tid siden ble hun relativt omringa av 3 hunder fra samme flokk. Da hadde hun ikke mye “høy i pelsen”. Første gang matfar har sett henne så urolig og engstelig over situasjonen. På innkalling turte hun ikke passere 2 av disse hundene som var en han og ei tispe. Hannen nokså aggressiv, men sannsynligvis 10-12 kg mindre. Det endte med at matfar måtte være anstand og være en slags knurrende vegg mot disse.

I dag skal hun få noe ekstra godt på menyen; råe kyllingvinger, rå kyllingfilet og tørrfor. Tenker nok at hun vil sette pris på det etter at hun har hvilt etter en 2 timers tur i lett yr.

Når “storflokken” er samlet, så setter hun utrolig pris på denne. På tross av at det kan gå lenge mellom hver gang, så har hun de gode stundene med dem i friskt minne. Hun er også glad i andre mennesker, skjønt noen er jo litt skeptiske når 32 kg hund kan komme byksende.
Ho er imidlertid snill som dagen er lang. Det er ho fordi ho ikke har opplevd hvordan mennesker kan være…