Til Øyfjord på ski

Så har DEN helga kommet som vi har prata så mye om. Dvs, Eva har prata mye og Lars har lytta i omtrent samme mengde, kun tilføyd noen kommentarer…..
Været var sånn at det umulig kunne bli bedre og vær prognosene var i kategorien “ikke nokka å klage på”! 3. mai dro vi.

På forhånd hadde Eva en bestemt mening om hvor vi burde gå fra, nemlig fra Flågan med start opp langs rein gjæret til fots. Hm!

Kvelden før, på tur med Akira, tok matfar og rekognoserte startpunktet og et par km frem og fant ut en bedre trase som inkluderte ski 20 m fra startpunktet. Sånn ble det

Denne gang fikk Akira last i kløven, jevnt fordelt på begge sider. Totalt 3,5 kg inklusiv kløv. Trur den irriterte ho litt i starten for ho ville til stadighet rulle seg i snøen, med det som resultat at ene forlabben kom mellom frontreima og kroppen når ho skulle reise seg opp.

Skiføret var av den gnistrende typen, helt perfekt mao. Ved Steinvannet, eller i forlengelsen av Hasfjord dalen tar vi vår første rast.

Nå har vi stort sett slake oppoverbakker, helt opp til Avjo/Avjogammen. Hvorfor vi gikk opp på fjellet Avjo, når vi like godt og lettere burde ha gått rundt, ja det må vi nok sette på kontoen for å ikke ha en plan B. Tanken var nok at vi hadde snakka litt om å overnatte på gammen som er der, Avjogammen. Da vi kom dit var den imidlertid nedsnødd og plan A inneholdt spade, men ikke kryssjekket ut . Beslutninga var derfor enkel i finværet oppå Avjo med fyr på primussen; vi går selvfølgelig ned til hytta. Fra Avjo er det jo stort sett nedoverbakka, med de utfordringer det innebærer. Litt bilder før vi kommer til Avjo:

Ned fra Avjo treffer vi på Svein Erik Pettersen(Sville). Føret er så bra og hardt at vi må gå deler av nedstigninga for å ikke risikere “liv og lemmer”.

Ruta fra Avjo til Mathisjunni:

Så langt har turen gått veldig bra. Ned fra Mathisjunni(Mathisneset) begynner det imidlertid å “koke” litt. Det begynner med at matfar mister en del til bindingen og må gå opp deler av Mathisneset for å leite etter delen. Finner den imidlertid etter ca 100 m. Matmor finner ut at vi kan gå ei sommerrute ned fra Mathisneset og direkte mot Storvannet. Det skulle vise seg at denne ruta ikke er egna for vinterbruk da den er altfor bratt. Ski kunne ikke brukes. Når du så går av skian og en synker til ba…. i myk snø, så sier det seg selv at “trykket i radiatoren” er nummeret før overkoking. Her er et bilde fra Mathisneset før “trykktesten”:

Lærdommen etter dette er imidlertid klar; gå ei anna rute vinterstid!

Nede på Storvannet, etter flere timer i dypsnøen, begynner Akira ane at vi snart er fremme(tror vi, eller er det rein hun værer?), for hun akselererer forbi oss etter å ha gått bak i skisporet vårt. Storvannet, ca 30 moh, har lite overvann. På sine plasser kan vi pikke litt hull så Akira får drikke.

Konlusjon er imidlertid: En superflott tur som kan anbefales på det sterkeste. Dette skal vi selvfølgelig gjøre igjen.

Etter 1 time i hytta og et par glass rødvin, hyler Eva opp av smerte i venstre kne. Kneet har hun vært plaga med før og kan være en senebetennelse.
Lørdag er matmora “fit for fight” igjen og vi kan ta oss en liten tur. Denne gang på fotan i fjæraområdet. Søndag skal vi hjem og vi blir henta av Gunnar.

Ruta ned fra mathisneset:

Totalt ble tilbakelagt 20,5 km i løpet av totalt 8 timer. Effektiv gangtid var 5,5 timer.