Category: Akira 9-18 mdr

Hunder har behov for å sosialiseres med sine likesinnede. Hvis ikke det skjer, så antas det at hundene “glemmer” sitt eget språk, blir usikre og, i verste fall, aggresiv.

Vi har nettopp vært i Alta på miljøtrening og miljømarsj. Miljøtrening og marsj gjennomføres ukentlig i regi av Alta Hundeklubb.
For Akira sin del har vi lenge sett at det har vært/er nødvendig. Hun blir “hyper” når hun ser andre hunder og hennes innlæring er omtrent som blåst bort. For Akira sin del fikk vi på onsdag i denne uka (miljøtrening i Alta) erfare nettopp dette. Det var nesten umulig å få kontakt med henne. På miljømarsjen gikk det noe bedre, da roet hun seg fort ned.

I dag på tur måtte jeg bare forsøke å teste henne på andre hunder. Etter at vi hadde vært oppe i Korsvikdalen, la jeg returen forbi Terje og Aina. (Unnskyld Terje og Aina hvis jeg uroa hundene dokkers). Resultatet av testen var positiv ; jeg klarte å kontrollere Akira fri ved foten, på tross av at andre hunder bjeffa på henne bare 10 meter unna. Som belønning fikk hun “fri” kommando og hun stakk umiddelbart bort til hunden som var i løpestreng. Sammen med den andre hunden fikk hun “dekk” kommando på avstand og hun la seg (under tvil) ned med den andre hunden tilstede. Hun reagerte umiddelbart på “kom” kommando og vi gikk videre.
Jeg velger å tro at miljøtreninga og miljømarsjen i Alta har hatt effekt allerede.

Vi har tidligere forsøkt å “samkjøre” luftinga av våre firbeinte familie medlemmer. Det har ikke vært spesielt vellykket.
Våre firbeinte familiemedlemmer har behov for, mer eller mindre, for fysisk og psykisk trening. Fysisk trening har vi to- beinte også behov for, som oftest i stor grad.
Jeg har over flere år logga mine fysiske bravader. Akira kom i hus 19.12.11. Hittil i år, sammenlignet med i fjor, er mine fysiske utskeielser øket med nærmere 20%. Det har en klar sammenheng med Akira. Det igjen kan settes på kontoen for bedre helse.

Derfor folkens; skal vi ikke forsøke å samkjøre luftinga/trening av våre firbeinte familiemedlemmer til, som en begynnelse, en time pr uke? Etter hvert kan vi jo videreutvikle dette til noe mer, kanskje på sikt en hundeklubb i Hasvik?
I Alta benyttes bl.a FB til kommunikasjon. Det kan vi jo gjøre her også….

Jeg kan jo begynne med å opprette en FB- gruppe, feks “Hundetur i Hasvik”?
Avventer respons!

Akira er snart 14 måneder og hun ER en fantastisk hund, med et utrolig gemytt.
MEN; når hun kommer sammen med likesinnede og en skal forsøke å få kontakt, så er ABSOLUTT det meste blåst ut av hodet og ho ønsker å “oppsøke” sine frender. Kanskje ikke så unaturlig når hun til daglig omtrent IKKE har kontakt med sine likesinnede.

Har derfor vurdert det som særdeles viktig at Akira får slik trening og i og med at vi er medlem av Alta Hundeklubb og Schæferhund klubben, så benytter vi oss av anledningen til å delta på disse treningene.

Det er med håp å forvente at hundemiljøet i Hasvik viser interesse for slik trening. Det er absolutt på sin plass. Tidligere initiativ fra oss har ikke ført frem, men vi vil forsøke på nytt.

I morgen torsdag formiddag er det en mini miljømarsj og senere på dagen, kl 1930 er det en ny større miljømars. Vi gleder oss!

Akira har nå passert året, ja faktisk snart 13 måneder gammel. Hun fremstår som en klok hund, men periodevis fremstår hun også som noe forvirret. Matfar antar at det er noe som følger med for en tenåring….

Kjente mennesker, som f.eks “onkel Oddvar”, fant hun plutselig ut var noe ukjent og “skummelt” og satte igang med bjeffing og bustreising. Når hun så fant ut hvem det var, så var det ikke måte på hvor hun kompenserte for sin dumskap!

En kurv med klær kan være skremmende finner Akira også ut. I dag morges kom matfar ut fra badet med en kurv klær. Vanligvis er det kosing på morrakvisten, men i dag, med en klækurv i armene, så rygga hun unna, tydelig “vettskremt” av kurven. Hun stakk nedover trappa og stirra engstelig på meg og kurven. Hun ble pressa litt og straks matfar rørte litt på kurven, så reagerte hun spontant.

Hun har aldri før vært aggressiv mot andre hunder, men her om dagen føk hun i en annen tispe(4 år) og de måtte skilles.

Fikk også testa henne mot svært tamme sauer her om dagen. Sauene var så tamme at de kom helt bort å lukta på en liggende Akira. Akira var tydelig skeptisk og var klar til flukt. Et lite tramp i bakken fra sauen og Akira trakk seg unna. Men så ble hun tøffere når sauene begynte å spasere unna.

Mye kan også tyde på at hun har ei løpetid i emning. Mye snusing i bakken, enorm røyting, dårlig matlyst, litt hoven, så noe er på gang. Forrige løpetid ble avslutta 18.6.12.

Hun er blitt tynnere, mye pels er forsvunnet(detter av i dotter) og vekta er gått betydelig ned fra 28 til 25,5. Kan ikke si at jeg liker det spesielt godt og håper det er forbigående. (Ja, selvfølgelig er det det)

På tross av hennes forvirrede oppførsel er hun forøvrig lydhør på innlærte kommandoer.

Årets rypejakt så langt har ikke vært noe å skryte av, men de rypene vi har funnet har Akira funnet.

En rypemiddag i emning;
matfar ved kjøkkenbenken i ryperenskeoperasjon og Akira som stby tilskuer. Akira har veldig lyst å smake.

Sannelig drypper det noen godbiter på Akira også og det går ned på høykant !
Det hører med til historien at rypemiddagen, som bestod av årets og fjordårets ryper, smakte utmerket.

Å så fikk vi besøk av Eivind som ft holder til i Stavanger. Hvilken gjensynsglede…

Ellers, så er Akira starta en voldsom røyteprosess. pelsen detter av i “dotter”. Kanskje en løpetid i emning også? Siste løpetid ble avslutta ca 18.6.

Gratulerer med dagen Akira! Gratulerer også til dine søsken A-Grimm, Asha og Axo.

I løpet av det året som er gått har Akira blitt en prektig unghund. I en periode var vi litt frustrerte over at Akira “kunne finne på” å være mer interessert i andre mennesker og reagerte ikke på sitt navn. Men med litt endring i strategi er dette ikke lengre noe nevneverdig problem.

Nå kan hun godt finne på bjeffe og reise bust til mennesker, noe vi tolker som; “herregud, hvem/hva er det der”? Det er i grunnen mye hun oppfatter som ” herregud, hvem/hva er det der”- greier !

Men straks ho har fått lukta på mennesket, så blir ho litt “flau” over sin egen tåpelighet og vet ikke hva godt ho skal gjøre for å kompensere…

Generell lydighet sitter bra, men vi bør jo komme oss litt videre. “Tante Trude” sa så impulsivt her om dagen; “herregud kor lydig ho er”! Det må imidlertid sies at ho ikke vet eller har så veldig mye peiling akkurat. Det gjelder nok også de fleste som vi treffer på vår vei og kommer med likelydende kommentarer, men artig er det no likevel å høre .

I dag til middag ble servert rå kyllingfilet og blodpølse og det tenker jeg var gode greier. Etter det blei det en 1,5 times tur med hodelykt oppe i Korsvikdalen og til båthavna. I morgen skal Akira, Matmor og Linda gå fra Sluskefjellet og til hytta i Øyfjord. Det blir nok en marsj på 5-7 timer. Matfar og “Onkel Oddvar” skal gå med båt og være velkomst komité.

Da har Akira vært på et lengre opphold hos sine søsken, mor Qeya og tante Bitte.

Oppholdet starta hos Kennel Rottenhaller tirsdag den 4.9. Det var fint å se at Asha og Akira fort fant tonen.
Vi er også svært takknemlige for at Akira kunne tilbringe noe tid der da resten av flokken måtte reise til Oslo i et nødvendig æren.

Oppholdet hos Kennel Rottenhaller ble avslutta 7.9. Da fikk Akira være sammen med sin bror Axo. Turen gikk til Lerresfjord og etter det vi forstår så har de 2 skikkelig fått rase fra seg.

Søndag 9.11. fikk vi tilbakelevert Akira fra Kariann Henriksen i Kviby. Gjensynet ble vilt!

Det kunne merkes på Akira at hun hadde fått fysiske utfordringer nok. Hun var veeeldig rolig i bilen på tur hjem. Mandag var hun fortsatt litt “slapp” og kan sannsynligvis komme av at hun nøs litt, hadde varm og litt rennende snute. Med det var ikke værre enn at hun hadde lyst til å leke. Var forøvrig i kontakt med veterinær som mente at jeg kunne se det litt an.

Vi takker Gry/Henning og Kariann for all bistand i vår logistikkmessige utfordring.

I dag var siste innspurt med hundegården. Det vil si, det gjenstår å lage en høvelig port, så er den klar. Tenker jeg lager en midlertidig en av netting, slik at vi kan ta den i bruk.

Til amatør i snekkerfaget, ble det egentlig ikke så verst. 2 meter høyt gjerde er nok nødvendig til vinteren, men må nok allikevel få ut snø fra gården.
Det gjenstår også et hundehus til “dronninga av Sørøya”, så vi får se om vi ikke får til det også i løpet av høsten.

Først av alt skal Akira til Alta å bo noen dager hos Kennel Rottenhaller. Det blir fint for henne tenker vi!

Herlig dag i dag på solkysten. 16-17 varrrme grader og vi koser oss med ballek, oppsetting av hundegården og bygge trapp fra veranda. Det kommer til å bli veldig bra for Akira. Hun kommer totalt å få ca 60-70 m2 å boltre seg på. Det blir spennende å se om hun vil gjøre fra seg inne i gården.

Regner med at hundegården vil stå ferdig i løpet av kommende søndag eller mandag. Da gjenstår “bare” hundehuset…..

I går kveld var vi å gikk tur i øsende regnvær, men ka gjør vel det? Vi er jo “waterproof” begge to.