Nordsandfjord 2. pinsedag

Kl 0900 er Akira og matfar på beinan. En nydelig dag. Så hva kan en nytte den til da? Noe blir det nok…
1 time senere tørner matmor ut og proklamerer “noe grettent” at ho går til Nordsandfjord og at matfar kan få være med, men hun poengterer at æ har et valg smiley

Vel, en tur til Nordsandfjord i finværet kan ikke bli feil det.

Vi kjører til Per Iversheim(reinslakteriet) og går opp der. Vi går imidlertid på gal side av reingjærdet, så det blir en liten omvei før vi får rett kurs mot Nordsandfjord.

Her har vi Breivikfjorden i bakgrunnen på tur opp.

Ned mot Nordsandfjord treffer vi 6-8 personer som har feira 17. mai der. De har med hunder og Akira er virkelig i det prateglade hjørnet.

Nordsandfjord er et naturreservat og det er begrensninger mht å lage bål der bl.a. Vi har imidlertid med oss varmt vann og div tilsetninger, så det går bra. Akira får en del “gode biter”.

Her i området har vi faktisk aldri vært. Sandstranda er stor og det blir litt lek med Akira.

Tur/retur ca 10 km. I rolig tempo en effektiv gangtid på 2,5 time

Meltefjord 1. pinsedag

Båtløsta tok litt overhånd. Båt abstinens kan vi kalle det for! Vel, vel, da får vi sjøsette lillebåten, pakke i sekkene og dra.

På kaia hoppar Akira rett ombord, for deretter å hoppe på land og ei lita stund etterpå, ombord igjen.

Turen i dag går til Meltefjord hvor vi også planlegger å grille middag.

Vi går opp til Meltefjordvannet, ikke spesielt langt fra sjøen. Været er bra, men ingen sol. Og så er det “noen” som får litt sjokolade abstinens. Jaggu finner ikke denne “noen” en gjenglemt sjokolade i sekken:

Akira ser no bare sånn passelig interessert ut i matmoras gledeshyl over en stakkarslig sjokolade smiley

I tillegg til sjokolade, så inntas grillede biffer og grønnsaker på spyd med hjemmelaget dressing til. Akira får tørrfisk. Noe av tørrfisken graver hun ned til en “senere” anledning.

Meltefjordvannet er fortsatt på det meste islagt, men noen uker til og en kan nok fiske her.

En flott tur.

Kvalsund 11. og 12. mai 2013

Påmeldingsfristen til denne utstillinga var 19.4.13. Påmeldinga skulle ikke forløpe helt problemfritt. Det hadde seg slik at matfar er registrert som medlem i NKK og hundeklubb(er), mens matmor er registrert som eier av Akira, på tross av at begge er innrapportert som eier.

Det medførte at det måtte betales dobbel påmeldingsavgift til utstillinga. Vel, etter litt kommunikasjon frem og tilbake, ordna det seg og vi er nå begge registrert som eiere av Akira.

Nå var det også slik at vi hadde planlagt å benytte båt til utstillinga, men dagen før avreise dagen ble det oppdaga en oljelekkasje fra styresystemet på båten og bil måtte derfor velges som transportmiddel. Ikke så galt det heller. Vi bodde godt på Skaidi Hotell.

Første dag, lørdag 11.5. i regi av Hammerfest og omegn hundeklubb, hadde vi(dvs oppdretter Henning) forventninger om CK(champion kvalitet), men det ble “kun” 1. premie EXCellent. Matfar var veldig avslappa ift selve utfordringa med ringen. Kanskje litt for avslappasmiley for Henning måtte gi et verbalt spark i ræva for å få opp tempoet. Dommer var fra Finland, Christian Petre Stavarache. Han virka noe overfladisk og berørte ikke Akira i det hele tatt!! Det hører også med til historien at matfar missforsto litt i startfasen…

Dag 2 var i regi av Vest Finnmark Fuglehundklubb. Akira ble stayla litt av Henning og det var litt mer “stress symptomer” å spore. Dommer var Rita Kandike-Skandina fra Sverige. Hun virka å være meget grundig. Det ga også gode resultater for Akira. Hun spurte om hun kunne gå inn i munnen på Akira og til det sa jeg at det var ikke noe problem. Der titta hun ei stund og Akira sto helt rolig. Litt av kritikken var som følger:
Pen ung tispe i god kondisjon. Feminint hode. God munn. Korrekte ører. Korrekte proporsjoner. Kunne ha vært sterkere i krysset. Medium vinklet. Korrekte bevegelser. Godt gemytt(det viste æ fra før :-)), god pels, korrekt hale.

Totalt sett ble det følgende premiering på prinsessa fra Sørøya:
EXC UK 1UKK CK 2BTK RES.CERT
Må si at dette var noe mer enn forventa smiley og det skal bli morro å se hva neste utstilling bringer.

Her er Akira avbilda rett etter utstillinga:

Totalt sett en flott opplevelse hvor vi også fikk hilst på Asha av rottenhaller, Beck av Rottenhaller og Brutus Rex av Rottenhaller. Å for ikke å snakke om den gode miljøtreninga dette var for Akira da…

Til Øyfjord på ski

Så har DEN helga kommet som vi har prata så mye om. Dvs, Eva har prata mye og Lars har lytta i omtrent samme mengde, kun tilføyd noen kommentarer….. smiley
Været var sånn at det umulig kunne bli bedre og vær prognosene var i kategorien “ikke nokka å klage på”! 3. mai dro vi.

På forhånd hadde Eva en bestemt mening om hvor vi burde gå fra, nemlig fra Flågan med start opp langs rein gjæret til fots. Hm!

Kvelden før, på tur med Akira, tok matfar og rekognoserte startpunktet og et par km frem og fant ut en bedre trase som inkluderte ski 20 m fra startpunktet. Sånn ble det smiley

Denne gang fikk Akira last i kløven, jevnt fordelt på begge sider. Totalt 3,5 kg inklusiv kløv. Trur den irriterte ho litt i starten for ho ville til stadighet rulle seg i snøen, med det som resultat at ene forlabben kom mellom frontreima og kroppen når ho skulle reise seg opp.

Skiføret var av den gnistrende typen, helt perfekt mao. Ved Steinvannet, eller i forlengelsen av Hasfjord dalen tar vi vår første rast.

Nå har vi stort sett slake oppoverbakker, helt opp til Avjo/Avjogammen. Hvorfor vi gikk opp på fjellet Avjo, når vi like godt og lettere burde ha gått rundt, ja det må vi nok sette på kontoen for å ikke ha en plan B. Tanken var nok at vi hadde snakka litt om å overnatte på gammen som er der, Avjogammen. Da vi kom dit var den imidlertid nedsnødd og plan A inneholdt spade, men ikke kryssjekket ut smiley. Beslutninga var derfor enkel i finværet oppå Avjo med fyr på primussen; vi går selvfølgelig ned til hytta. Fra Avjo er det jo stort sett nedoverbakka, med de utfordringer det innebærer. Litt bilder før vi kommer til Avjo:

Ned fra Avjo treffer vi på Svein Erik Pettersen(Sville). Føret er så bra og hardt at vi må gå deler av nedstigninga for å ikke risikere “liv og lemmer”.

Ruta fra Avjo til Mathisjunni:

Så langt har turen gått veldig bra. Ned fra Mathisjunni(Mathisneset) begynner det imidlertid å “koke” litt. Det begynner med at matfar mister en del til bindingen og må gå opp deler av Mathisneset for å leite etter delen. Finner den imidlertid etter ca 100 m. Matmor finner ut at vi kan gå ei sommerrute ned fra Mathisneset og direkte mot Storvannet. Det skulle vise seg at denne ruta ikke er egna for vinterbruk da den er altfor bratt. Ski kunne ikke brukes. Når du så går av skian og en synker til ba…. i myk snø, så sier det seg selv at “trykket i radiatoren” er nummeret før overkoking. Her er et bilde fra Mathisneset før “trykktesten”:

Lærdommen etter dette er imidlertid klar; gå ei anna rute vinterstid!

Nede på Storvannet, etter flere timer i dypsnøen, begynner Akira ane at vi snart er fremme(tror vi, eller er det rein hun værer?), for hun akselererer forbi oss etter å ha gått bak i skisporet vårt. Storvannet, ca 30 moh, har lite overvann. På sine plasser kan vi pikke litt hull så Akira får drikke.

Konlusjon er imidlertid: En superflott tur som kan anbefales på det sterkeste. Dette skal vi selvfølgelig gjøre igjen.

Etter 1 time i hytta og et par glass rødvin, hyler Eva opp av smerte i venstre kne. Kneet har hun vært plaga med før og kan være en senebetennelse.
Lørdag er matmora “fit for fight” igjen og vi kan ta oss en liten tur. Denne gang på fotan i fjæraområdet. Søndag skal vi hjem og vi blir henta av Gunnar.

Ruta ned fra mathisneset:

Totalt ble tilbakelagt 20,5 km i løpet av totalt 8 timer. Effektiv gangtid var 5,5 timer.

Kveldstur i nydelige mai

Mai er ei fantastisk tid! Sånn er det bare. Etter en mørk og vindfull vinter, begynner “livet” sakte men sikkert å tine opp. Sola i begynnelsen av mai går nesten ikke ned og det kribler i dyr og mennesker!smiley

Det å fange naturen på bilder i det lyset som er disse kveldene om våren, er bare hærlig og det er hærlig å være en del av den. Jeg er sikker på at det kribler i Akira også. I alle fall tolker jeg hennes adferd slik. Her er bilder fra vår fine kveldstur 2. mai 2013:


Andotten ved Sørvær.


Akira har teften av og visuell kontakt med rein. Matfar godprater med Prinsessa og holder hennes fokus.


Et artig bilde ved Svartbergan som jeg bare måtte fange. Et hundehode, kanskje schæfer?


Knotten. I bakgrunnen øya Silda i Loppa kommune.

Skitur 21.4.13

Denne søndagen var det så pass bra vær at vi hadde veldig lyst på en litt lengre skitur. Vel, som sagt så gjort. Vi pakker nødvendige ting og tang, hiver oss i bilen og bestemmer oss for å gå fra slakteriet ved Breivik og over til Nordsandfjorden eller Sørsandfjorden. Kommer frem og begynner å laste av, men noe vesentlig mangler; 1 par ski!!! F.. også, det er bare å returnere for å hente matmoras ski.

På returen stopper vi like godt på Svartbergan v/Bårvik og bestemmer oss for å gå derfra i stedet. Det her blei ruta vår:

For Akira blei det en fin trening med kløv og vi ble kvitt noen kalorier. Distansen er ikke mer en ca 10 km, men i deler av turen er det noe bratt og vi vurderte også faren for snøras. Her er noen bilder fra turen:

En flott tur, på tross av en dårlig start smiley

Utstillingstrening på hjemmebane

Inspirert av Alta- turen, så måtte vi bare gå igang med å forberede oss enda mer til Kvalsund utstillinga.

Vi fikk rigga opp en ring på flyplassområdet og Eva var “gjemt hare”. Det funka som bare det. Oppstilling går for så vidt greit, noe vi har trent litt mer på.

Har vært litt lat med bloggen i det siste, så forsøker meg på et oppsamlings heat….