Author: Lars

Trening sammen med Asha av Rottenhaller og Beck av Rottenhaller.

https://youtube.com/watch?v=h4VYQGesp-8%3Ffeature%3Dplayer_embedded

…tidelibom!

No er det bar ca 20 cm igjen før gjerdet i hundegården er helt nedsnødd.

Jaggu godt at Akira ikke har løpetid i disse tider, for da har gården vært ubrukelig. Forøvrig må en virkelig, mer eller mindre daglig, frese gården rein for snø slik at den er brukanes til nokka

Ei trøst er det no; snøen har aldri blitt liggende over sommeren. I allefall er det no ei stund sia! Så får vi bare håpe at vi ikke ræk av når det begynner å tine

Da har Hasvik fått sin “Miljøtrening av hunder”. Hver onsdag kl 2000 starter turen/treninga. Her er bilder fra sist onsdag:

Første trening var det 3 hunder. Sist onsdag var det 5 hunder, en fin progresjon som vi håper fortsetter. Facebook gruppa heter “Miljøtrening av hunder i Hasvik” og består av 13 medlemmer. Her er plass til flere .

I tillegg har Akira fått ei ny venninne i Siberian Huskyen “Alba”(10 md) som vi tilfeldigvis traff på en av våre turer:

Et flott bekjentskap.

Påsken 2013, planlagt og tilrettelagt og, selvfølgelig, til hytta i Øyfjord. Der kan Akira “leve livet” sammen med sin flokk!

I stedet for båt, ble det i år valgt scooter som transportmiddel. Det krever planlegging og begrensning i “gorpia”. Ikke minst må Akira ha en “backup” ift transport. Hun ønsker å springe mest mulig, men i dyp snø tærer det fort på kreftene. Distansen er 23 km og er egentlig ikke noe sak for Akira i løpet av 3-4 timer, men turen over fjellet bør gjøres raskere enn det.

Vel, det måtte vi gjøre noe med og pakksleden ble gjort om til et transportmiddel for Akira. Slik ble den seende ut:

Det hører imidlertid med til historia at Akira sprang omtrent halvparten av distansen.

Noen fine daga blei det no også. Isfiske og skiturer i første del av påskeuka. Her er noen bilder fra flokkens isfisketur:

Ikke det beste været , men det går!
Denne dagen var matfar over i Hasvik å hanka inn “alt det vi hadde glemt ting”. Ikke mye fisk å få på isen, men noen pinner blei det no.

Neste dag, tirsdag, ble det ei knapp mil på Akira og matfar opp til Gjertrudvannet. Nydelig vær. Da var det lett å se på Akira at hun var i jaktmodus etter ryper. Og ryper fant hun og mange interessante spor.

Kløv var også innkjøpt og ble behørig testa ut ut. Den funka veldig bra og passa perfekt.

Her er et bilde fra Gjertrudvannet. Til venstre for midten av bildet går scooterløypa opp til Mattisjunni. Så vidt jeg kunne se var det ingen scootere i området. Vi fortsatte i denne retning og valgte en annen vei tilbake til hytta.

Resten av vårt opphold ble prega av mye innesitting, spill etc. Vestlig vind med mer eller mindre konstante snøbyger gjorde opphold utendørs ikke særlig behagelig. Langfredag skulle vi dra hjem, men snøbyger og vind satte en stopper for det.

Vi bestemte oss derfor for å stå opp tidlig neste dag (0430 lørdag). Avreise ble 0515 i brukbart vær, men etter 7-8 km valgte vi å ta inn på en gamme fordi sikta var omtrent ikke mer enn 10-20 meter. Vi hadde imidlertid GPS spor å kjøre etter, men bakkene og 50 cm dyp snø ble ei stor utfordring uten sikt.

Etter 2,5 tima på Sørværgammen fant vi det forsvarlig å fortsette. Fortsettelsen ble strabasiøs i løssnøen. Turen totalt sett tok 7 tima til Flågan der vi hadde bilen. En tur som vi normalt gjør unna på ca 40 minutter. Det hører også med til historia at bilen var totalt nedsnødd og innebrøyta og var ikke mulig å få frem med de remedian vi hadde tilgjengelig. Taxi ble virkemidlet for de fleste, mens matfar kjørte videre over fjellet med scooter til Hasvik. Asbjørn kom også forbi og fikk avhjulpet oss med bagasjen.

Her er et bilde tatt like ved nedkjøringa til Hasfjordalen. Matfar var her og rekognoserte ei ny løype (utafor ordinær løype da denne ikke var fremkommelig med last og slede). Blå himmel og opphold i snøbygene på slutten av turen.

På tross av været ble det ei minnerik påske hvor vi fikk testa utstyr og mennesket. Hund bærges nok alltid, uansett vær. I tillegg var det spesielt hyggelig å ha Hanne Mette hjemme en sjelden gang på “gjestevisitt”!

Yr.no stemmer igrunnen ganske bra. I dag skulle det være en del snøbyger. Vel, vel, det får no så være. Det blåser og det snør. Men så skinner sola plutselig. Artig! Da kan en forlate “bunkersen” i kjelleren for å finne på noe mer fysisk !

Akira, “skyggen”! Får hun ikke kommandoen “bli”, så skygger hun oss. Hun legger seg gjerne ved føttene til en. Også har hun en annen greie; når vi sitter foran TVen, så har hun så veldig lyst til å komme delvis oppå fanget for å bli kost med eller for å signalisere at nå vil æ ut.

Hun er litt hissig på andre hunder, men det må vi nok sette på kontoen for manglende kontakt med likesinnede. Ellers er hun veldig rolig og får ofte kommentarer på det.

Akira, en hærlig hund!

Når klokka blir sånn 7 – 8 på kvelden, stiger Akiras forventninger mht tur. Hun ble heller ikke skuffet i kveld.

Turen ble lagt i område med lite/ingen trafikk, ut mot Hasfjordneset med matmor i føringa. På tur blir det stort sett alltid trent på ett eller annet. Slik ble det nå også.

Her trenes lineføring ved fot. Det kan holde hardt med fotografen som “hare”.
Vi har også trent på “dekk” i fart og gått 15-20 skritt fra henne. Venta ca 1 minutt, gått tilbake 2 skritt bak henne, venta, gått opp på siden, gitt kommando “sitt opp”. Hun behersker dette rimelig bra. Det spørs imidlertid med andre hunder tilstede !

De “spøkelsene” hun ser på høylys dag synes å avta. Hun begynner å få erfaring med dem. Interessen for fremmede mennesker som går forbi på veien synes også å avta.
I dag da matfar var ute å fresa snø, satt hun bare rolig å studerte de som gikk forbi. Hun hadde ikke fått noen “bli” kommando!

Hun er imidlertid vaktsom når det kommer fremmede inn. Da kommer det lave bjeff. Vi forsøker å “tøyle” henne når fremmede kommer inn. Hun har veldig lyst til å hilse først, men det ønsker vi ikke. Vi ønsker heller ikke at hun skal hoppe opp for å hilse. Derfor skal hennes plass være sittende ved foten under hilse prosessen.

Akira, en hærlig hund!

Begger resultater foreligger nå pr email.

Resultatet for HD viser status B og for AD ble resultatet en C.

C tilsvarer svak Albue Dysplasi. C er den laveste graden det tillates å benytte til avl. Det er ingen bruks begrensninger. C fremkommer kun på høyre albue. Det kan ikke utelukkes at det kan ha oppstått noe da Akira var 6-7 måneder. Hun fikk los på ei katt og hoppa ned fra en 1 meter høy mur. Nedenfor var det is og hun gled under landing (spagat?) og jeg kunne også høre et hyl fra henne.

Vel, vel, resultatene er nå det det er. Akira byttes aldri i livet mot en A- status. Til det er hun en altfor hærlig hund på alle måter; lærevillig, spontan, rolig og et gemytt som rett og slett er fantastisk!

Da er det sånn bortimot bekreftet, noe som matfar har antatt, at Akiras hofter og albuer er ok.

Her er bilder av hennes hofter:

På tur inn til Alta den 25.2.13 tenker jeg; er det mulig å få rønka Akira i dag mon tro? Stopper bilen i Langfjord og ringer Alta Dyreklinikk. Joda, det er mulig. Kom oppom kl 1230 . På tur inn til klinikken treffer jeg bror Axo`s matmor. “Kan æ være med å se”? Jajamensann! Der og da ble vi enige om at Kennel Rottenhaller v/Gry ikke behøvde å få info om dette. Det var bedre om hun fikk vite resultatet når det forelå .

Her er Akira på tur inn i drømmeland:

Det hører med til historien at Kennel Rottenhaller v/Gry allikevel fikk viten om dette da hun med besøkte samme klinikk med egne hunder dagen etter. Pr dette tidspunkt foreligger det ingen offisielle resultater for Akira via NKK sine hjemmesider.