Category: Akira 6-9 mdr

I går den 27.6.2012 ble Akira 9 måneder. Dagen ble for det meste tilbrakt i bil til/fra Alta, men den ble da litt markert med et godt kjøttmåltid på Kreta i Kåfjord.

På morran i dag ble det også servert et godt måltid og det meste gikk ned på høykant.

I morgen bær det avgårde på hytta. Det gleder vi oss til. Transporten dit må denne gang gå med et litt mindre fartøy, men regner med at vi takler også det.

Bildet er noen uker gammelt og regner med at det er blitt noe grønnere ved hytta.

Tøtta våres vekker hannhunder på flere kilometers avstand. I går hadde en hund slitt seg og fant likegodt veien til Akira. Men hun var godt plassert innendørs og han fikk nøye seg med lukta til Akira i hagen . Eieren ble oppringt!

Akira har merkelig atferd, men det er ikke så rart. Det mer merkelige er at hun setter seg i halvveis tisse/bærse stilling, skrevende og gående. Kan nesten se ut som treg mage, men tror ikke det. Hva mener kennel Rottenhaller? Kan nesten se ut som hun forsøker å markere?

Nå har vi starta arbeidet med en ny “residens” for Akira. Vi lager en hundegård på 50-60 m2 og der håper vi at hun vil trives og boltre seg. Vi fjerner 3 m3 med plen og jord og påfører grus i høvelig kvalitet.

Søndag var det et nydelig vær. Vi la turen til Storsandvika. Et nydelig område med ei fin sand strand og hekkende hysterisk Tjeld med unger. Noen kan gå på tur mens andre på holde hjulan i samfunnet i gang. Matmor kunne dessverre ikke være med pga jobb.

Her er vi akkurat kommet opp fra Storsandvika og tar oss en pust i bakken.

Akira, la nå humla suse!

Åååå så artig! Å forsøke å fange humla er ikke bare bare det!

Men jaggu er det god trim for pubertetsjenta!

Samme jenta er også kledd for anledninga for det drypper blod både hist og her.

Akira, sjemmes du av påkledninga? Ikke noe å sjemmes for når matmor har lånt deg både truse og bind
Sånn må det bli for det er småe “dammer” etter deg frøken Rottenhaller!

I går, 18.6.12, fikk vi den fysiske bekreftelsen på Akiras løpetids syklus var i gang.

Hun har i flere uker før dette slikket seg selv, vært “rar” og snust intenst på ting. Veldig dårlig appetitt har hun også hatt. Men nå er hun igang og vi får passe godt på jenta våres…

Bevegelser i huset! Ryggsekker! Poser! Turklær. Akira skjønner at noe er på gang, men følger bare vaktsomt med og ligger/sitter bare helt rolig. Opplasting i bil. Akira setter seg bak bilen i garasjen og venter på å få klarsignalet på å hoppe inn i buret. “Hopp” og hun spretter som et lyn inn i buret, nesten så hun holder på å gå igjennom bakveggen !

Vi drar til båthavna. Ny forflytting av “gorpia”. Akira er fortsatt litt reservert, men vi har gjort overgangen noe mildere fra kai til båt ved at vi snur båten og hun spaserer rolig ombord og legger seg på plassen sin.

Endelig inne i Øyfjord, det er fredag kveld 1.6.12 og forventning om ei nydelig helg venter oss alle. Vi tar ingen sjanser og påser at porten bak er lukket slik at ikke Akira skal gjøre samme stuntet som sist og ta sats å hoppe før båten har klappa til kai. Endelig fortøyd og Akira springer på land og inntar alle de dufter av dyr og natur som måtte finnes.

Akira hører rypesteggen kakle og stikker for å undersøke. Hun får opp steggen som kakler i vei når den letter.

Dagen etter ror vi ut på Storvannet og forsøker å få røye.

I det fine været må en også finne tid for litt kos, ikke bare vedlikeholde ting. Akira ligger der med ei interessant lukt i nesen av rein. “Den der lukta har æ kjent før, men aldri sett. Mon tru om det dukker opp noen muligheter”?

Mens vi ordner mat blir Akira borte. Hm, uvanlig at hun liksom bare blir borte og ikke kommer på tilrop eller plystring. Det naturlige er at hun har fått teften av noe og har gått mot vinden. Nede på Nesset, 500-600 meter fra hytta, ser vi henne så vidt. Hun har lagt seg i gresset og studerer reinen ca 30 meter unna. Reinen beiter fredelig der og merker ikke Akira. Hun kommer straks på nytt tilrop. Flinke Akira!

Søndag kan vi våkne til atter en nydelig dag med sol fra klar himmel. Kan det bli bedre for mennesker og dyr? Vi kan godt tenke oss å bli til i mandag morgen, men bestemmer oss allikevel for å dra hjem søndag ettermiddag.

Dette er ei fantastisk tid i nord

Så er Akira blitt 8 måneder i dag. Dagen ble feira med en lang tur opp til Storhåen, Batteriet og Skippernes. Til frokost ble servert råe kyllingklkubber, noe av det beste Akira vet.
Her noen bilder fra turen vår i dag:

På turen vår traff vi på noen “spesielle” innbyggere som Akira ble særdeles interessert i. Hun lystra kommandoen “dekk” og ble liggende ca 10 sek før interessen ble helt uutholdelig og sauene forsvant . Andre dyr må bare oppsøkes og da er intet annet interessant.

Vel, dette må vi forsøke mer og vi håper du blir like god på dette som din artsfrende for 25 år siden!

I går dro Akira med resten av flokken til Øyfjord på hytta. Bra vær var det også. Den her turen var bare oppfylling av ved før snøen forsvinn. Vi dro på ettermiddagen og planla å være til neste dag.

Akira begynner å bli båtvant, ikke tvil om det. Ved ankomst Øyfjord var ho og matmora ute på dekk for sette fast når vi kom til kaia. 1 meter fra kaia finner Akira ut at no vil ho på land, fort, fort, fort! Som tenkt så gjort, tar sats og hopper, men beregner avstanden totalt feil og lander med forlabbene på kaikanten og resten i sjøen! Dette skjer mens matfar titter ut av side vinduet og manøvrerer til kaia. Matmora setter i et hyl og er redd for at Akira skal komme bort i propellene, men matfar ser hele situasjonen og kobler fra samtidig som matmora får tak i “dura-cellen” og får halt ho ombord igjen. Puh!

Vel ombord gjør “dura-cellen” ikke videre, i ly av situasjonen, enn at hun kommer inn i salongen for å riste av seg sjøen….., puh 2!

Ny dusjet i ferskvann ligger “Dronninga av Sørøya” på sin plass på hytta.

I dag har hun, etter at hun slapp ut for en tisserunde, tatt knekken på 3 bx øl som stod ute til avkjøling. Hm, den tøtta! Ho har nok sikker fått i seg litt av det stoffet, men vi kunne ikke merke noe.

Ellers har ho “assistert” matfar i rep av gangvei. Kommet med snuten sin under armen mens matfar lå på kne på kaia, spasert inn/ut av båten, gått opp/ned på gangveien og ellers bare lagt på kaia og sett på.

Ho har også sett/hørt rype og hare og har vist stor interesse for disse.

Det blei ei kort helg i Øyfjord denne gang, “Onkel” Oddvar var også med.

Påske i Øyfjord. Akira storkoser seg. Hun bader i nysnø. Hun hopper og spretter. Turer i et fantastisk vinter landskap. Og på toppen av det hele har Akira fått besøk av sitt “søskenebarn”, gordonsetteren Arja. En 10 års gammel “dame” av rolig type og en unikt gemytt!

Arja er så rolig at det også senker Akiras valpefærer. Men den “gamle dama” viser også hvor valpen hører hjemme på rangstigen.

Arja er en god jakter. Rypene kakler i buskene og Arja viser Akira hva som skal til for å finne rypene.

De første dagene av påsken har vært helt “etter boka” hva vær angår. I dag onsdag 4. april er det litt mer blandet; sol og snøbyger om hverandre og frisk bris fra vest.

Katta Shasa var ikke mulig å få inn i går kveld, så han har vært ute hele natta. Klokka halv åtte mjaua han imidlertid utenfor soveromsvinduet og ville inn.