Tiden går

Akira er nå blitt vel 2,5 år. Dame med andre ord.
Turer har det blitt rimelig rikelig av de siste månedene , men dessverre ikke så veldig mye trening.

Det kan nok være mange årsaker til det. En av dem kan være at det ikke er miljø for slikt i Hasvik. Man får den hunden man vil ha, på en måte. Atter en gang må sies at Akira er den “perfekte” hund for oss.

En får imidlertid litt dårlig samvittighet når en ser hvordan miljøet i Alta hundeklubb jobber med sine hunder. Vel, vel, det går mot vår, sola kommer høyere og høyere på himmelen og motivasjon til å trene ute stiger tilsvarende.

Her om dagen var vi på en skitur. På kanskje 100 m fikk hun ferten av rype i omtrent vindstille vær. Joda, god nese har hun og vil vi i fremtida forsøke å utnytte.

God påske!

Akira inn i det nye året

Det er ei stund siden vi har gjort noen refleksjoner her på
Akira- bloggen, men bedre sent enn aldri.
Ikke har vi vært lat heller da det har vært bra med hendelser.

Det nye året begynte med siste rest av løpetida. Hun blør en del i deler av løpetida slik at
vi må bruke truse innendørs. Beilere
utfor døra har det også vært, men «Hr Bård» har denne gang bare klart seg med
dufta oppe i Storgata. Det har
tydeligvis gått utover matlysta har vi hørt.

Masse tura har det blitt.
Omtrent hver eneste dag har hun fått sin dose med tur og eller treninger
i en eller annen form. Siste måned har
vi terpa en del på riktig sittestilling ved fot og at hun selv skal korrigere
den. Vi har også kjøpt inn kjegler. Neste «prosjekt» blir derfor «ruta». Det tror vi skal bli enkelt å lære henne da
hun behersker «potetarget» veldig bra.
Det skal bli en spennende øvelse.

Har nevnt tidligere at hun så ut som en sjakal i
røyteperioden i november. Pelsen hennes
nå er blitt helt fantastisk. Det glinser
av henne. Hun er blitt kraftigere, gått
litt opp i vekt og veier nå ca 30 kg.
Sånn liker matfar henne, mens matmor bruker tilnavnet
«tjukkaballafeita». Har du hørt slik
snakk om en prinsesse! Når en kjenner på
kroppen hennes så kjennes hun velproporsjonert ut.

Denne helga har vi vært på hytta. Med det mildværet som periodevis har vært,
samt lite nedbør, er ski ikke et alternativ å bruke. På fotan, med skikkelige brodder, er tingen å
bruke i terrenget nå for tida. En januar
og hittil i februar, så å si nedbørs fri. I dag på isen, med stiv kuling
innover Øyfjord, var Akira med ny friserte klør som «Bambi on ice».
Med vind fra siden klarte ikke Akira krysse isen, så vi måtte søke ei
alternativ rute der Akira fikk feste.

Ei «forskjøvet» helg har vært godt for «hytte og
båtabstinensen).

Godt nytt år!

Nyttårsaften, midnatt og raketter. Noen hunder er engstelige for smellene og lysspillene på himmelen. Noen hunder tar skade av det hvis en ikke håndterer situasjonen rett. Å være rett i “kampsonen” er nok ikke å foretrekke, uansett hund. En hysterisk “flokkleder” vil smitte over på hunden og du får en hund deretter.
I 2300- tida på nyttårsaften kledde vi på oss turklær, lasta opp ryggsekken med ved, varme klær, gløgg og litt “lysartikler” og, selvfølgelig, Akira. Turen gikk opp til Batteriet. Derfra kunne vi med god utsikt observere rakettene og smellene fra Hasvik. Selv sendte vi opp litt lys og noen få smell.

Smellene vet vi av erfaring at det bryr ikke Akira seg om. Hun ble også holdt på god avstand fra lysene og “ulene” som vi hadde med. Det hører også med til historien at bålet fungerte fint i le for vinden og gløggen smakte godt.

Akira med familie ønsker alle et riktig godt nytt år!

Jula 2013

Da var jula her igjen, med alt som det har med seg!
Akira har for 3-4 uker siden lagt bak seg en røyteperiode. Etter den så ho litt skrapa ut og ligna mer på en sjakal enn en schæfer smiley. Det meste av pels er nå heldigvis kommet tilbake og hun begynner å anta sin vanlige form.

Vi har noen uker begynt å se tegn på at hun begynner å få løpetid. I går begynte hun også å blø, så da var det på med trusa! Så får vi håpe at han- hundene rundt omkring ikke blir altfor spinnville i jula. Spesielt nevnes den relativt godt voksne og kåte “Bård” et stykke opp i Storgata. Ha no en fredelig jul Bård m/famile smiley!

I går kom “storebror” hjem og det ble en ellevill gjensynsglede. Søndag kommer også “storesøster” hjem og tenker at vi får nok en reprise på den scenen.

Juledusjen har hun også fått tatt. Denne gangen gikk hun frivillig inn i dusjen. Hun liker seg ikke, men protesterer ikke høylydt i alle fall.

Ny-dusja og føna ligger Akira og “tar seg igjen” etter prøvelsene.

19. desember hadde vi hatt Akira i hus i 2 år. Det har vært en berikelse å ha henne i huset i de her 2 årene. Poenget må være at det må være engasjerende og ha “et poeng” å ha hund.

Så får vi håpe at været i jule og nyttårshelga blir slik at det ikke blir altfor “utfordrende” å stikke nasen utfor døra!

Vil med dette ønske alle vår hundevenner en riktig god jul og et godt nytt år.

Sol, varme og tidlig vinter

…..å så tok dem å reiste fra mæ! Igjen!smiley…for å varme den bleike pelsen sin! Nesten 2 uker, men æ hadde en veldig god erstatning i “onkel Oddvar” smiley Han passa på mæ, han gikk tura med mæ og vi hadde det veldig fint vi toan. Men æ har mista så mye av den fine pelsen min og han onkel Oddvar synes æ ligne en sjakal. Huff, for ei sammenligning!

“Foreldran” mine synes også æ ser litt pjuskat ut med så lite pels, men æ kjenne at det holder på å veks ut ny for æ klør mæ så inn i granskauen mye.

I kveld har æ å “fattern” vært å gått/småsprunge en flott tur.
Se på mæ, æ e jo faktisk pjuskat. Den flotte halen min er bare halvparten i omkrets av den va for bare 1 måned siden.

Turen i kveld gikk halvveis til Hasfjord. Det blåste og fauk litt i flekkan, men det gjorde ikke nokka. Åsså fikk vi no trent litt også på nokka av det æ kan fra før. Æ har en liten misstanke om at de der “foreldran” mine planlegg å ska lære mæ nokka nytt. Vi prøve nån ting, bl.a sånn bakpartskontroll, men æ forstår liksom ikke helt…

Vel, vel, æ skal nok få det til og mer en det også!

Morsomme, kloke Akira

Så bar det avgårde til hytta igjen. Akira trives veldig godt der kan det se ut som. Prikken over I-en har nok vært å ha en hundekompis, men greit nok alene også. Spesielt når en kan spane på en og anna rein som har blitt igjen etter flyttinga.

Vi legger merke til at det er reinspor i nærheten. Ved de samme sporan, kan vi også se avtrykk av hund og vi antar at Akira har vært å hilst på reinan når hun har vært ute i mørket alene. Nåvell, sannsynligvis ingen skade skjedd.

På turer som vi har vært på, kan vi tydelig se at Akira værer noe, sannsynligvis rypelukt, og hun saumfarer buskene, men ingen flaksende ryper.
Hun har begynt å gi ganske klare meldinger ho Akira. En tidlig ettermiddag reiser hun seg opp fra plassen sin og kommer til meg, plasserer begge labbene på låret mitt, stirrer meg intenst i øyan og avgir et kort “voff”. Æ spør om ho har lyst på mat. Ho går ned fra låran mine og tasser bort til kjøleskapet. Joda, meldinga var klar nok den smiley
Høyre fremlabb er blitt bra. Hun har ingen plager. Stingan tok ho delvis sjøl, resten ble klipt vekk av oss.

Ei flott helg hvor ski og truger har blitt tatt i bruk. Søndagen er det skara og da går vi uten ski i området. Litt trening har det også blitt.

Hos veterinæren – rekonvalesens

Så bar det av sted til Alta Dyreklinikk på mandag den 14.10.
Etter en rask undersøkelse, blir Akira neddopa slik at en kan ta skaden i nærere øyesyn. Det viser seg at ulvekloa er knekt helt inn i festet.
Akira vil sove i minst i 2 timer, så vi drar likegodt å gjør andre ting.

Etter 2 timer drar vi tilbake og Akira sover fortsatt. Da får vi meddelt at hele tåa er amputert. Dette fordi en mener at det vil gi mindre komplikasjoner i ettertid. Greit nok!
Vi får resept på smertestillende og antibiotika.

Her er bilder fra klinikken. Akira må bæres ut i bilen. Hun er fortsatt groggy nå vi kommer hjem i 6- tida på ettermiddagen.
Ho blir veldig frustrert over skjermen og hun går på ting. Ikke bare bare å få innsnevra synet til bare 60 grader når en er vant til minst 200 graders vidsyn. Ho klager fælt om natta på grunn av skjermen, så vi tar å klipper den noe ned og det går bedre.
Om dagen bruker vi ikke skjerm i det hele tatt da hun lar foten være i fred. Etter 12 dager skal stingene tas og det kunne vi gjøre selv. Det blir jo spennende….

Allerede nå 6 dager etter inngrepet er Akira “fit for fight” og hun virker ikke å ha noen ubehageligheter etter inngrepet. Vi kan røre foten uten at hun på noen måte trekker seg unna.