Akira av Rottenhaller

Nokka er på gang det trur æ. Æ kan ikke huske at matfar har dreve på den hær måten. Onsdag ettermiddag tok han fram en slags kasse å begynte så smått å lægge klærne sine i den. Ka skjer?
Men han tar det no rolig, han støvsuge og vaske golv, æ trur ho matmor har sagt nokka om det før ho plutselig blei borte.

Heisann, dær gikk han inn på badet….æ høre…ja, æ høre at han kler på sæ turbuksa, æ må bort til badet å vente dær…

Jiiiipppiiiiiii, tur, tur, tur, tur, vi skal på tur! Men, koffer inn i bilen, kor vi skal? Ah, vi kjøre mot Hasfjordneset, dær har æ vært mange ganga før. Aha, matfar vil springe om kapp, pøh, han har ikke tjangs! Hm, å så lenge han spring. Jaja, æ får nu bare gjøre mitt eget løp, å snuse litt rundt. Æ trur at hær har det sprunge andre hunda å dæm har æ lukta å truffe før. Oi, der vil han ha mæ ut av veien å litt ut i skauen, å æ må ligge ned, ka skjer? Å dæven, dær kommer, oioioi, dær er jo DI hundan, 10 12 støkka, men dæm e no heldigvis fast i nokka. Æ må gje dæm nån knurr og bjeff for sikkerhets skyld

Åja, det e jo han Ørnulf å hundan som træne til Finnmarksløpet. Ka e d han spør matfar om; om æ e snill mot menneska? Herrgud mann, skjærp dæ!
OK, dær fær dæm videre, æ har løst å springe etter, men matfar hold mæ jo, æ må bjeffe masse…, endelig e æ laus, men han sier æ ikke får lov å springe etter. Greit, æ har skjønt poenget. Vi fær no samme veien som dæm, lukte mmmm. Hei no snur vi jo, vi e jo nesten fremme hos di dærre trækkhundan. Æ trur matfar e litt sliten etter en halvtimes jægermarsj. Ja, ja, vi skal jo tilbake også!

Hjemme igjen. Vann vann vann, må ha vann. Heldivis skjønte han det. Å der fortsette han å hive klær i den der kassa. Det e jo seint no, æ vil lægge mæ. Endelig e han færdig på badet, å dær slukke han lysan, yess, no skal vi sove, men først må æ ut en liten tur.

Æ sætt mæ hær ved soveromsdøra, han må skjønne at æ vil inn dit…Yess, æ får lov. Det e så godt å ligge på sauskinnet ved sænga. Åsså så behagelig temperatur. Æ må lukte litt på matfar, åsså stryk han mæ mellom øyan, det e så godt.

Ka svarten, dær ringe klokka hannes. D e jo tidligere enn vanlig. Æ trur, æ trur, æ trur han skal fære nån plassa uten mæ? Uuuuææææ! Åsså slæpp han mæ ut i hundegården, men han går inn i tørkeskapet…jaaaaa, æ får tørrfisk til frokost. Æ stikk inn i huset mitt, æ bruke å få den dær. Yesssss, for en frokost, nam, nam.
Dær fær han, æ høre bilen kjøre. Jaja, æ får no kose mæ med tørrfisken.

No har æ vært hær aleina veldig længe. Å dær kommer nån…ja, d e han onkel Oddvar. Aha, no skjønne æ.
Han skal passe mæ mens matmor å matfar e ute å reise. Tru om han har han Shasha med? Kan ikke se eller lukte han.
Ja, ja, det blir nok bra likevel.

Hunder har behov for å sosialiseres med sine likesinnede. Hvis ikke det skjer, så antas det at hundene “glemmer” sitt eget språk, blir usikre og, i verste fall, aggresiv.

Vi har nettopp vært i Alta på miljøtrening og miljømarsj. Miljøtrening og marsj gjennomføres ukentlig i regi av Alta Hundeklubb.
For Akira sin del har vi lenge sett at det har vært/er nødvendig. Hun blir “hyper” når hun ser andre hunder og hennes innlæring er omtrent som blåst bort. For Akira sin del fikk vi på onsdag i denne uka (miljøtrening i Alta) erfare nettopp dette. Det var nesten umulig å få kontakt med henne. På miljømarsjen gikk det noe bedre, da roet hun seg fort ned.

I dag på tur måtte jeg bare forsøke å teste henne på andre hunder. Etter at vi hadde vært oppe i Korsvikdalen, la jeg returen forbi Terje og Aina. (Unnskyld Terje og Aina hvis jeg uroa hundene dokkers). Resultatet av testen var positiv ; jeg klarte å kontrollere Akira fri ved foten, på tross av at andre hunder bjeffa på henne bare 10 meter unna. Som belønning fikk hun “fri” kommando og hun stakk umiddelbart bort til hunden som var i løpestreng. Sammen med den andre hunden fikk hun “dekk” kommando på avstand og hun la seg (under tvil) ned med den andre hunden tilstede. Hun reagerte umiddelbart på “kom” kommando og vi gikk videre.
Jeg velger å tro at miljøtreninga og miljømarsjen i Alta har hatt effekt allerede.

Vi har tidligere forsøkt å “samkjøre” luftinga av våre firbeinte familie medlemmer. Det har ikke vært spesielt vellykket.
Våre firbeinte familiemedlemmer har behov for, mer eller mindre, for fysisk og psykisk trening. Fysisk trening har vi to- beinte også behov for, som oftest i stor grad.
Jeg har over flere år logga mine fysiske bravader. Akira kom i hus 19.12.11. Hittil i år, sammenlignet med i fjor, er mine fysiske utskeielser øket med nærmere 20%. Det har en klar sammenheng med Akira. Det igjen kan settes på kontoen for bedre helse.

Derfor folkens; skal vi ikke forsøke å samkjøre luftinga/trening av våre firbeinte familiemedlemmer til, som en begynnelse, en time pr uke? Etter hvert kan vi jo videreutvikle dette til noe mer, kanskje på sikt en hundeklubb i Hasvik?
I Alta benyttes bl.a FB til kommunikasjon. Det kan vi jo gjøre her også….

Jeg kan jo begynne med å opprette en FB- gruppe, feks “Hundetur i Hasvik”?
Avventer respons!

Vi har lenge sett at Akira har behov for å sosialiseres sammen med andre hunder. I Hasvik blir det kun sporadisk at vi treffer på andre hunder.

I går fikk vi muligheten til å være med på en miljømarsj i Alta sammen med 17 andre hunder og 14 personer. Virkelig et flott tiltak som vi har sett har pågått ei stund.

Her er hele bølingen stilt opp.

Det var litt bjeffing og knurring innledningsvis, men etter relativt kort tid roet det hele seg og Akira mfl falt rolig på plass !
Akira har også en begynnende løpetid, så hun var et interessant tilfelle for flere hunder, men alle ble avvist .

Både miljøtreninga på onsdag og miljømarsjen i går var såpass interessant og nyttig at dette blir vi å gjenta om ikke lenge.

Håper vi kan få til noe lignende i Hasvik….

Akira er snart 14 måneder og hun ER en fantastisk hund, med et utrolig gemytt.
MEN; når hun kommer sammen med likesinnede og en skal forsøke å få kontakt, så er ABSOLUTT det meste blåst ut av hodet og ho ønsker å “oppsøke” sine frender. Kanskje ikke så unaturlig når hun til daglig omtrent IKKE har kontakt med sine likesinnede.

Har derfor vurdert det som særdeles viktig at Akira får slik trening og i og med at vi er medlem av Alta Hundeklubb og Schæferhund klubben, så benytter vi oss av anledningen til å delta på disse treningene.

Det er med håp å forvente at hundemiljøet i Hasvik viser interesse for slik trening. Det er absolutt på sin plass. Tidligere initiativ fra oss har ikke ført frem, men vi vil forsøke på nytt.

I morgen torsdag formiddag er det en mini miljømarsj og senere på dagen, kl 1930 er det en ny større miljømars. Vi gleder oss!

Endelig en fin kveld på Sørøya, helt stille, litt overskyet og litt snø i lufta.

Bakken litt frosset og det er supert å gå ute i terrenget med hodelykt.

1,5 times tur gjør godt både for menneske og hund. I kveld har Akira hatt mye “fritid” og hun har bare “svirra” rundt meg og tatt inn inntrykk. Tilbake på vei blir det “bare” noen fot- kommandoer på grunn av kjøretøy og andre mennesker vi møter.

Ah, herlig!

Det er lørdag og vi kan se tilbake på ei svært aktiv uke. Økning i vekt fra 25,5 til 27 kg, på tross av mange turer og relativt høy trenings aktivitet. Totalt har vi tilbakelagt ca 30 km og 10 timer med “seriøs” aktivitet og trening.

I dag har vi vært i Storsandvika, ei flott lun bukt mot sørvest. Det var flott å gå da det meste av snø er forsvunnet. En sko nede i vannkanten vakte Akiras oppmerksomhet, dog var hun noe skeptisk til nevnte sko da den rørte litt på seg da bølgene traff den.

Området er meget fint for turgåere. Og i tillegg et utmerket område å trene hund i, for eksempel “stå”.

For øvrig trener vi på pt apport og dekk under sakte og hurtig marsj. Matfar synes vi har en fin utvikling i så måte. Litt artig å se at hun har begynt å lære seg våre rutiner. Ca 1645 legger hun seg på trappekanten å venter på at matmor skal komme hjem fra jobb .

I den her uka har vi også hatt besøk av søster Asha og Henning. Vi fikk oss en fin tur på nesten 2 timer innover mot Hasfjord. Akira var litt “høy” i startfasen, men roa seg noe etter hvert. Håper det ikke går så lenge til neste treff.
Vi planlegger også å få med oss aktiviteter i Alta midt uke i nærmeste fremtid.

Akira har nå passert året, ja faktisk snart 13 måneder gammel. Hun fremstår som en klok hund, men periodevis fremstår hun også som noe forvirret. Matfar antar at det er noe som følger med for en tenåring….

Kjente mennesker, som f.eks “onkel Oddvar”, fant hun plutselig ut var noe ukjent og “skummelt” og satte igang med bjeffing og bustreising. Når hun så fant ut hvem det var, så var det ikke måte på hvor hun kompenserte for sin dumskap!

En kurv med klær kan være skremmende finner Akira også ut. I dag morges kom matfar ut fra badet med en kurv klær. Vanligvis er det kosing på morrakvisten, men i dag, med en klækurv i armene, så rygga hun unna, tydelig “vettskremt” av kurven. Hun stakk nedover trappa og stirra engstelig på meg og kurven. Hun ble pressa litt og straks matfar rørte litt på kurven, så reagerte hun spontant.

Hun har aldri før vært aggressiv mot andre hunder, men her om dagen føk hun i en annen tispe(4 år) og de måtte skilles.

Fikk også testa henne mot svært tamme sauer her om dagen. Sauene var så tamme at de kom helt bort å lukta på en liggende Akira. Akira var tydelig skeptisk og var klar til flukt. Et lite tramp i bakken fra sauen og Akira trakk seg unna. Men så ble hun tøffere når sauene begynte å spasere unna.

Mye kan også tyde på at hun har ei løpetid i emning. Mye snusing i bakken, enorm røyting, dårlig matlyst, litt hoven, så noe er på gang. Forrige løpetid ble avslutta 18.6.12.

Hun er blitt tynnere, mye pels er forsvunnet(detter av i dotter) og vekta er gått betydelig ned fra 28 til 25,5. Kan ikke si at jeg liker det spesielt godt og håper det er forbigående. (Ja, selvfølgelig er det det)

På tross av hennes forvirrede oppførsel er hun forøvrig lydhør på innlærte kommandoer.

Årets rypejakt så langt har ikke vært noe å skryte av, men de rypene vi har funnet har Akira funnet.

En rypemiddag i emning;
matfar ved kjøkkenbenken i ryperenskeoperasjon og Akira som stby tilskuer. Akira har veldig lyst å smake.

Sannelig drypper det noen godbiter på Akira også og det går ned på høykant !
Det hører med til historien at rypemiddagen, som bestod av årets og fjordårets ryper, smakte utmerket.

Å så fikk vi besøk av Eivind som ft holder til i Stavanger. Hvilken gjensynsglede…

Ellers, så er Akira starta en voldsom røyteprosess. pelsen detter av i “dotter”. Kanskje en løpetid i emning også? Siste løpetid ble avslutta ca 18.6.