Category: Akira 9-18 mdr

Yr.no stemmer igrunnen ganske bra. I dag skulle det være en del snøbyger. Vel, vel, det får no så være. Det blåser og det snør. Men så skinner sola plutselig. Artig! Da kan en forlate “bunkersen” i kjelleren for å finne på noe mer fysisk !

Akira, “skyggen”! Får hun ikke kommandoen “bli”, så skygger hun oss. Hun legger seg gjerne ved føttene til en. Også har hun en annen greie; når vi sitter foran TVen, så har hun så veldig lyst til å komme delvis oppå fanget for å bli kost med eller for å signalisere at nå vil æ ut.

Hun er litt hissig på andre hunder, men det må vi nok sette på kontoen for manglende kontakt med likesinnede. Ellers er hun veldig rolig og får ofte kommentarer på det.

Akira, en hærlig hund!

Begger resultater foreligger nå pr email.

Resultatet for HD viser status B og for AD ble resultatet en C.

C tilsvarer svak Albue Dysplasi. C er den laveste graden det tillates å benytte til avl. Det er ingen bruks begrensninger. C fremkommer kun på høyre albue. Det kan ikke utelukkes at det kan ha oppstått noe da Akira var 6-7 måneder. Hun fikk los på ei katt og hoppa ned fra en 1 meter høy mur. Nedenfor var det is og hun gled under landing (spagat?) og jeg kunne også høre et hyl fra henne.

Vel, vel, resultatene er nå det det er. Akira byttes aldri i livet mot en A- status. Til det er hun en altfor hærlig hund på alle måter; lærevillig, spontan, rolig og et gemytt som rett og slett er fantastisk!

Da er det sånn bortimot bekreftet, noe som matfar har antatt, at Akiras hofter og albuer er ok.

Her er bilder av hennes hofter:

På tur inn til Alta den 25.2.13 tenker jeg; er det mulig å få rønka Akira i dag mon tro? Stopper bilen i Langfjord og ringer Alta Dyreklinikk. Joda, det er mulig. Kom oppom kl 1230 . På tur inn til klinikken treffer jeg bror Axo`s matmor. “Kan æ være med å se”? Jajamensann! Der og da ble vi enige om at Kennel Rottenhaller v/Gry ikke behøvde å få info om dette. Det var bedre om hun fikk vite resultatet når det forelå .

Her er Akira på tur inn i drømmeland:

Det hører med til historien at Kennel Rottenhaller v/Gry allikevel fikk viten om dette da hun med besøkte samme klinikk med egne hunder dagen etter. Pr dette tidspunkt foreligger det ingen offisielle resultater for Akira via NKK sine hjemmesider.

….uuuuuhuuuuu! Så vemodig å etterlate Akira på Alta hunde og kattehotell i går.

Straks hun kom ut av bilen var hun umiddelbart på vakt. Mye lukter rundt omkring, halen til værs og ståpels! Hun ble satt rett i luftegården. Der vandra hun litt rundt og lukta. Da jeg begynte å gå derifra, satte hun seg ved gjerdet og observerte meg. Der ble hun sittende. Liksom hun tenkte: “Du blir ikke så lenge borte og kommer snart igjen”. Hun var helt rolig. Ingen bjeff.

Gikk inn i bilen og ble sittende der å snakke i telefonen. Akira satt ved gjerdet og observerte.

På kennelen skal hun være til 17. februar. Da blir hun hentet av Eva som tar fly til Alta i stedet for til Hasvik.

Det er rart å ikke bli møtt av en kosehund på morrakvisten !

Sjekka i dag pr telefon hvordan det år med henne. Joda, det går fint, hun spiser og er sosial med en Tervuren ute på tur!

…og så måtte vi til veterinæren i Alta etter hendelsen 9.1.13 i hundegården. Vi dro til Alta torsdag morgen og hadde avtale med veterinær kl 1000. Først ble Akira veid og vekta viste 29,3 kg. Etter det ble Akira undersøkt; hjerte, tenner og gap, buk med mer blei sjekka.
Først fikk ho ei sprøyte med trippelvaksine(anmodet av matfar). Neste vaksine er først om 3 år. Denne sprøya reagerte hun ikke noe særlig på.
Neste sprøyte var Alizin for å forhindre drektighet. Dette var en kraftig sprøyte og denne reagerte hun på med et lite klynk.

Neste dose skal settes etter 24 timer og den ble utført i dag kl 1000. Alt i alt tok Akira det pent og det ser foreløpig ut til at hun takler det bra. Matlysta virker å være normal og hun har ingen feber(nevnte bivirkninger).

I tillegg har vi klart å få med oss miljømarsj på torsdag kvelden.

Totalt 15 hunder var med på dette. Turen gikk fra Comfort på sentrum, langs Midtbakkveien, langs Altaveien til Finnmarkshallen, deretter forbi høyskolen, gjennom sentrum og tilbake til Comfort. Totalt 5.1 km i løpet av 1 time og 20 minutter. En kjemeflott tur med mange fine hunder i alle størrelser.

Det var fint å se at Akira roer seg fort blant de andre hundene. De hannhundene som blei for nærgående fikk et glefs til svar. Hyggelig å se at søstrene fort fant tonen. Akira fikk også hilst på Bohner og han blei relativt fort satt på plass.
Bohner er forresten en nydelig hund og håper han også mentalt utvikler seg positivt.

Akira takker for en særdeles hyggelig og nyttig tur !

Akira har fortsatt løpetid og har blødd siden 26.12. og hun er nå i sin mest “villige” periode.

I dag skulle matfar i et møte kl 1000 i Breivikbotn og Akira ble satt ut i hundegården. Møtet var kortvarig og var hjemme igjen kl 1115. 1,5 time “alene” hjemme, ute i hundegården, skulle en anta skulle gå greit….

Vel hjemme hører jeg et hyyyl fra Akira og springer ut. Hva f.. ser æ, en kongepuddel vel forankra i Akiras bakpart inne i hundegården..???!!! Hvordan i svarte har den klart å komme seg inn der?
Vel, den “stakkars” kongepuddelen var jo fanga og han skjønte fort at han hadde å gjøre med en meeget arg og snerrende 100 kg matfar, så han rømte like godt opp på verandaen og blei enda mer fanga! Vel nede i gården igjen fant den “stakkars” kongepuddelen ikke portåpninga, langt mindre den veien han hadde kommet inn, så han gjorde et fortvila forsøk på å hoppa igjennom et 2 m høyt stålgjerde, selvfølgelig uten å lykkes. Etter et par runder i hundegården, kommer han seg endelig ut. Eieren blei deretter oppringt av en meget sur og irritert matfar.

Dette betyr Alta tur og veterinærbesøk så snart som mulig. 2 sprøyter med 24 timers mellomrom som vi håper å kunne gjennomføre 17. og 18.1.13. Men aller først en blodprøve for å se om Akira er blitt drektig…. Etter siste sprøyte skal det visstnok være en kontroll etter 10 dager. Håper dette ikke forstyrrer vår tur til GC den 1.2.13….

PS: Matfar antar at kongepuddelen har pressa seg i mellom trappetrinnene opp til verandaen. Trinnhøyden er 18 cm, er det virkelig mulig? I allefall; netting er satt opp!

I dag er Akira 15 måneder. Resten av familieflokken gratulerer. Vi vil også gratulere Asha, Axo og A-Grimm med dagen i dag.

19. desember hadde Akira vært 1 år hos oss. Et år som virkelig har gitt oss mye i form av øket aktivitet. Vi har tilbakelagt 1107 km og det er 11% mer enn i 2011, noe som helt klart skyldes Akira. Vi har hatt utrolig maaange fine tura!

Helt frem til nå i romjula har det vært omtrent fritt for snø og vi har benytta fotan i terrenget.

25.12. begynte Akira på sin 2. løpetid, dvs hun fikk sin 2. blødning da. Det er ganske så nøyaktig 6 måneder etter den første. Matløsta er litt variabel nå.

Før julaften ble det også utført “pedikyr” og dusj. Her ligger dronninga av Sørøya og slapper av etter en forholdsvis rolig sekvens i dusjen.

Pelsen hennes er i våre øyne meget fin, blank og tykk, spesielt tykk rundt halsen.

Vi har ikke stressa spesielt mye med nye innlæringer i det siste. På tross av det er det min oppfatning at hun er blitt mye klokere. Det skulle nå egentlig bare mangle, hun er jo tenåring. På andre områder vises jo nettopp det ! Hun har mao sine nykker; hun kan finne på å småbjeffe til andre mennesker vi møter på tur. Er hun fri ved foten, kan hun godt finne på stikke til disse for å sjekke. Hun hilser intenst på andre mennesker ved at hun reiser seg på to. I dag når matfar skulle ta ut snøfresen, benytte hun likegodt anledninga til å springe etter en bil . Regner med at dette retter på seg over tid.
Men hun gir oss så utrolig mye positivt og det overskygger nesten hennes småe nykker.

I 2013 må vi få med oss noen flere miljømarsjer i Alta og forhåpentligvis noen utstillinger, samt lydighetsprøve klasse I.

Vi ønsker våre hundevenner et riktig godt nytt år.

Nokka er på gang det trur æ. Æ kan ikke huske at matfar har dreve på den hær måten. Onsdag ettermiddag tok han fram en slags kasse å begynte så smått å lægge klærne sine i den. Ka skjer?
Men han tar det no rolig, han støvsuge og vaske golv, æ trur ho matmor har sagt nokka om det før ho plutselig blei borte.

Heisann, dær gikk han inn på badet….æ høre…ja, æ høre at han kler på sæ turbuksa, æ må bort til badet å vente dær…

Jiiiipppiiiiiii, tur, tur, tur, tur, vi skal på tur! Men, koffer inn i bilen, kor vi skal? Ah, vi kjøre mot Hasfjordneset, dær har æ vært mange ganga før. Aha, matfar vil springe om kapp, pøh, han har ikke tjangs! Hm, å så lenge han spring. Jaja, æ får nu bare gjøre mitt eget løp, å snuse litt rundt. Æ trur at hær har det sprunge andre hunda å dæm har æ lukta å truffe før. Oi, der vil han ha mæ ut av veien å litt ut i skauen, å æ må ligge ned, ka skjer? Å dæven, dær kommer, oioioi, dær er jo DI hundan, 10 12 støkka, men dæm e no heldigvis fast i nokka. Æ må gje dæm nån knurr og bjeff for sikkerhets skyld

Åja, det e jo han Ørnulf å hundan som træne til Finnmarksløpet. Ka e d han spør matfar om; om æ e snill mot menneska? Herrgud mann, skjærp dæ!
OK, dær fær dæm videre, æ har løst å springe etter, men matfar hold mæ jo, æ må bjeffe masse…, endelig e æ laus, men han sier æ ikke får lov å springe etter. Greit, æ har skjønt poenget. Vi fær no samme veien som dæm, lukte mmmm. Hei no snur vi jo, vi e jo nesten fremme hos di dærre trækkhundan. Æ trur matfar e litt sliten etter en halvtimes jægermarsj. Ja, ja, vi skal jo tilbake også!

Hjemme igjen. Vann vann vann, må ha vann. Heldivis skjønte han det. Å der fortsette han å hive klær i den der kassa. Det e jo seint no, æ vil lægge mæ. Endelig e han færdig på badet, å dær slukke han lysan, yess, no skal vi sove, men først må æ ut en liten tur.

Æ sætt mæ hær ved soveromsdøra, han må skjønne at æ vil inn dit…Yess, æ får lov. Det e så godt å ligge på sauskinnet ved sænga. Åsså så behagelig temperatur. Æ må lukte litt på matfar, åsså stryk han mæ mellom øyan, det e så godt.

Ka svarten, dær ringe klokka hannes. D e jo tidligere enn vanlig. Æ trur, æ trur, æ trur han skal fære nån plassa uten mæ? Uuuuææææ! Åsså slæpp han mæ ut i hundegården, men han går inn i tørkeskapet…jaaaaa, æ får tørrfisk til frokost. Æ stikk inn i huset mitt, æ bruke å få den dær. Yesssss, for en frokost, nam, nam.
Dær fær han, æ høre bilen kjøre. Jaja, æ får no kose mæ med tørrfisken.

No har æ vært hær aleina veldig længe. Å dær kommer nån…ja, d e han onkel Oddvar. Aha, no skjønne æ.
Han skal passe mæ mens matmor å matfar e ute å reise. Tru om han har han Shasha med? Kan ikke se eller lukte han.
Ja, ja, det blir nok bra likevel.